Nitrogen og fosfor kan føre til overdreven algevekst som dreper annet liv i sjøen. Derfor er det avgjørende at avløpsvannet renses. Norske Biowater Technology har inntatt en global posisjon som ledende teknologileverandør på dette feltet med kunder over hele verden.
– Hvis vi skal si litt om utfordringene knyttet til rensing av avløpsvann, så er det mest nærliggende eksempelet indre og ytre Oslofjord. Både i de indre og ytre delene står vi overfor en økende miljøutfordring. Hovedproblemet ligger i at avløpsvannet som ender opp i fjorden inneholder for høye nivåer av nitrogen og fosfor, sier Jan-Ove Nilsen, senior prosjektleder i Biowater Technology.
Jan-Ove Nilsen
Senior prosjektleder, Biowater Technology
Spesielt om sommeren har nitrogennivåene i fjorden blitt vurdert til å være moderate til svært dårlige i mange deler av Oslofjordbassenget. Tidligere var det ikke krav om å fjerne disse stoffene, men nå har fokuset skiftet.
– Problemene med fosfor og nitrogen er at for mye av disse næringsstoffene fører til algeoppblomstringer som reduserer lysgjennomtrengning og bruker opp oksygen i vannet. Det skader balansen og kretsløpet i fjorden, forklarer Katia Aparecida da Silva, senior prosessingeniør i selskapet.
Katia Aparecida da Silva
Senior prosessingeniør, Biowater Technology
Avløpsvannet alene har ikke skylden for utfordringene i Oslofjorden. Avrenning fra jordbruket og overflatevann fra byene er også vesentlige faktorer som spiller inn.
– Bildet er sammensatt, men det er viktig å anerkjenne at når det kommer til avløpsvannet, så har vi muligheter til å håndtere det med effektive rensemetoder for å redusere miljøbelastningen, fortsetter Nilsen.
Egenutviklet patentert teknologi
Moving Bed Biofilm Reactor (MBBR) er en norsk teknologirensemetode i form av en biologisk prosess der avløpsvannet føres inn i bassenger hvor bakterier bryter ned molekylene og danner karbon- og nitrogengass. Den teknologien har blitt brukt i hele verden, og har mange fordeler over andre teknologier.
– Poenget er å omdanne nitrogen til nitrat, som blir omdannet til nitrogengass som igjen overføres til lufta. Luft inneholder 78 prosent nitrogen fra før, så å slippe nitrogenet ut i luft er helt uproblematisk. Derfor er det bedre at vi skiller ut nitrogenet og slipper det ut i luften, enn at det tilføres fjorden, sier Nilsen.
En viktig bestanddel i MBBR- og CFIC®-rensemetodene er såkalte biobærere, som er små plastbrikker med stor overflate. Disse biobærerne fungerer som bakterienes bolig som bakteriene fester seg til. Når bakteriene har gjort jobben sin og vannet er renset, tas de døde bakteriene ut som slam.
Gjennom egen innovasjon har Biowater Technology utviklet en forbedret MBBR-CFIC®-teknologi.
– Vi er en av verdensledende på denne teknologien, og CFIC®-konseptet, som vi har patentert, forbruker langt mindre energi enn andre sammenlignbare anlegg. Det skyldes at vi bruker oksygenet i bioreaktoren mye mer effektivt enn det de gamle konvensjonelle løsningene gjorde, fortsetter Nilsen.
Nytt regelverk – ombygde renseanlegg
De første norske moderne renseanleggene for avløpsvann ble bygget på 60- og 70-tallet. Da var det mest snakk om mekanisk rensing der man tok ut de faste stoffene. Nå kommer det et nytt EU-direktiv for behandling av avløpsvann. I Norge medfører de nye reglene at det vil bli krav om at 80 prosent av nitrogenet i avløpsvannet rundt Oslofjorden må fjernes. Fra 2040 er det ventet at kravet vil bli 85 prosent, det kan også komme før. Det er Statsforvalterne som gir utslippstillatelsene på vegne av Miljødirektoratet.
– Mange kommuner har allerede renseanlegg, men de ble bygget for å fjerne fosfor og karbon. Nå tilpasser vi gjerne eksisterende anlegg, slik at det også blir gjort plass til biologisk fosfor- og nitrogenfjerning. Det har vi også gjort flere andre steder rundt i verden, tilføyer da Silva.
Samspill skaper tillit
Biowater Technology har deltatt i flere samspillprosjekter for å bygge nye renseanlegg. Kongsberg kommune skal bygge nytt renseanlegg, og har valgt en fremtidsrettet løsning for å tilfredsstille de nye EU-kravene. Biowater Technology har også med seg HIAS How2O, som leverer sitt patenterte biologiske fosforfjerningstrinn. Sammen er dette de fremste teknologier som finnes for bruk av biologiske rensetrinn.
– Årsaken er at fosfor kan benyttes som innsatsfaktor i gjødselproduksjon, og er en mangelvare på verdensbasis. Derfor ønsker vi å fjerne fosforet fra vannet, for så å kunne gjenbruke det til gjødselsformål. Den mest vanlige metoden er gjennom biologisk fjerning, men det er løsninger som gjenbruker fosfor fra kjemisk slam selv om dette ikke er like utbredt foreløpig, forklarer da Silva.
Ofte vil kommuner utforme sine egne tekniske detaljerte beskrivelser for ønskede renseanlegg, og deretter be om pris gjennom anbud. Problemet med en slik tilnærming er at det ofte oppstår uforutsette tilleggsbehov og kostnader underveis i prosjektet.
I et samspillprosjekt, som det i Kongsberg, samarbeider de som leverandør med Kongsberg kommune tett fra starten, som ett team. Da utarbeider de et forprosjekt sammen, hvor man spesifiserer hvordan man skal løse oppgaven, og erfaring viser at denne måten å jobbe sammen på fører til bedre sluttresultater og høyere tilfredshet hos alle involverte parter. Denne prosessen hjelper til med å identifisere og unngå mulige problemer tidlig, siden prosjektet diskuteres grundig og partene kommer frem til omforente løsninger.
– I Kongsberg har vi brukt cirka ti måneder sammen med kommunen for å utarbeide forprosjektet. Nå venter vi på en endelig investeringsbeslutning fra politikerne. Med en positiv avgjørelse forventes byggestart i løpet av andre eller tredje kvartal neste år, og målet er at anlegget skal stå ferdig i drift mot slutten av 2029.
På grunn av en begrenset tomt, må prosjektet deles i to byggetrinn og anlegget bygges kompakt. Det nye anlegget, som vil rense vann for anslagsvis 40 000 mennesker, er beregnet å koste rundt 1,2 milliarder kroner.
– Vi har gode erfaringer med slike samspillprosjekter. Det fremmer tillit og et bedre forhold mellom partene. Begge parter blir bedre kjent, og derfor også mer trygge på hverandre gjennom et slikt samarbeid, avslutter Nilsen.
FAKTA
Biowater Technology er et internasjonalt selskap med kunder spredt over hele verden, inkludert land som Brasil, Egypt, USA, Kina, samt i Europa og Skandinavia. På internasjonale markeder leverer de engineering, og arbeider med lokale partnere som produserer utstyret basert på detaljerte beskrivelser og spesifikasjoner. Selskapet har også et sterkt nærvær i industrien, hvor de hjelper bedrifter med å rense avløpsvann før det slippes inn i kommunale anlegg. Biowater Technology har hovedkontor i Tønsberg og teller cirka 40 ansatte. I 2022 omsatte selskapet for 173 millioner kroner.
Av Tom Backe