Hva kan Norge bidra med på verdensbasis på forskningsfeltet? Og hvordan bidrar klima- og miljøinstituttet NILU? Vi har spurt John Rune Nielsen, som er administrerende direktør for NILU.
John Rune Nielsen
Administrerende direktør for klima- og miljøinstituttet NILU
1. Hvilket satsningsområde mener du at vi bør prioritere når det gjelder forskning og innovasjon?
Bærekraftig byutvikling, og særlig luftkvalitet, er et viktig område for NILU. I Europa dør årlig mer enn 200 000 innbyggere for tidlig på grunn av luftforurensning. De fleste av oss bor etter hvert i urbane og semi-urbane områder. Dermed blir langsiktig utvikling av byenes energisystemer, bygningsmasse, infrastruktur, mobilitetsløsninger og ressursstrømmer viktige for klima, miljø og helse. For å oppnå slik bærekraftig byutvikling på lang sikt, er sektoroverskridende og tverrfaglig forskning helt avgjørende.
2. Hva kan Norge bidra med på verdensbasis på forskningsfeltet?
Norge kan bidra med utfordringsdrevet forskning og utvikling. Vi har kunnskap og økonomi til å bruke byene våre som innovasjonsplattformer, der vi utvikler bærekraftige og fleksible løsninger for alt fra politikk, miljø og mennesker til bygg-, energi- og transportsystemer.
Det er i krisetider verdikjedene, ressursbruken og robustheten i samfunnssystemene testes. De problemene vi opplever i den nåværende energikrisa er eksempler på systemløsninger i ubalanse og med lav fleksibilitet. Her spiller byene stadig viktigere roller. Dels er de utviklingsplattformer for bærekraftige løsninger, men de er også sentrale for den tverrfaglige forskningen som må til for å forstå utfordringene og identifisere løsningene.
3. Hvordan bidrar deres forskning til en fremtidsrettet utvikling?
NILU har sin forskningsbakgrunn i forståelsen av hvordan naturlige og menneskeskapte prosesser påvirker klimaet på globalt nivå, og luftkvaliteten på lokalt nivå. Denne forståelsen er nødvendig for kunnskapsbasert innovasjon, og for å foreslå og iverksette tiltak på både internasjonalt politisk nivå og på verdikjedenivå.
Vi er opptatt av systemeffekter og av å underbygge forståelsen av dem med gode, åpent tilgjengelige data. Denne forståelsen av prosessene som ligger til grunn for klimaendringene og miljøutfordringene er med på å gi blant annet norske politikere god mulighet til kunnskapsbasert politikkutforming, samt tyngde i internasjonale forhandlinger.