Home » Mattrygghet » Fra jord til bord og tilbake igjen
Mattrygghet

Fra jord til bord og tilbake igjen

Ketil Stoknes (t.v) og Jan Petter Hammer (t.h.). Foto: Torbjørn Tanberg

I det 1 500 kvadratmeter store pilotveksthuset tilknyttet Den Magiske Fabrikken i Tønsberg bugner det av røde, smakfulle tomater. Her er sirkularitet og bærekraft overskriften, og lite overlatt til tilfeldighetene.

– Skal man dyrke friske grønnsaker året rundt i et kaldt klima og med kort vekstsesong må vi kontrollere alle faktorene, forklarer Ketil Stoknes, forsker i Lindum. Veksthuset er fylt med såpebobler for å regulere temperatur, bier tilsatt for å pollinere og meitemark satt i arbeid for å foredle jorda. Men selve rosinen i pølsa er at disse tomatene er dyrket på biogjødselen som produseres i fabrikken av ditt, mitt og én million andre nordmenn sitt matavfall.

Et lukket kretsløp

Det er det Drammenseide selskapet Lindum som drifter Den Magiske Fabrikken, og som sammen med blant annet Veksthusgruppen, Greve biogass og det sameide selskapet Reklima har gjort spennende forskning på hvordan man kan bruke avfallsprodukter fra biogassproduksjonen til å dyrke ny mat som er sirkulær, lokal og bærekraftig.

De røde, magiske tomatene som selges i utvalgte Meny-butikker er bevis alene på at dette lar seg gjøre. Dyrkingsmetoden er nøye utprøvd og baseres på å skape et lukket kretsløp i et klimastyrt miljø.

– Systemet ligner det som NASA har utviklet for bosetting på Mars. Det innebærer at avfall som oppstår lokalt, behandles lokalt og inngår i produksjon av ny mat, der temperatur, fuktighet og andre faktorer er nøye regulert, forklarer Stoknes.

Grønn matsikkerhet

Matsektoren har stort potensial for å øke graden av sirkularitet, og med denne dyrkingsteknikken kan sopp og grønnsaker vokse på mat- og hageavfall med hjelp av insekter, mark og mikroorganismer. Behovet for kjemisk gjødsling og sprøyting, langtransport og fossil energi elimineres, og vi står igjen med et sirkulært matsystem som står på egne ben.

Dyrkingsmetoden, som er utviklet i veksthuset, kan skaleres opp og ned og brukes der det er mennesker og behov for mat. Slik kan maten vi spiser blir mer sirkulær, til det beste for det lokale og det globale miljøet.

Tekst: Lindum

Neste artikkel