Bufdir jobber mot diskriminering av lhbt+-personer

Siden 2011 har Bufdir, som er Norges fagdirektorat for likestilling og ikke-diskriminering, opparbeidet et solid kunnskapsgrunnlag om skeives livskvalitet og levekårsutfordringer. Denne kunnskapen ligger lett tilgjengelig på Bufdirs nettsider. Den kan være nyttig for offentlige og private arbeidsplasser som ønsker å jobbe med mangfold og inkludering.

– Når vi snakker om likestilling, tenker mange på likestilling mellom menn og kvinner. Her i Bufdir snakker vi om likestilling i bred forstand, og det å jobbe mot diskriminering av lhbt+-personer er et viktig område for oss, sier Anna Bjørshol. Hun er avdelingsdirektør, likestilling og universell utforming ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Anna Bjørshol

Avdelingsdirektør, likestilling og universell utforming ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Jobber for å styrke skeives rettigheter

For elleve år siden tok Norge, som det andre landet i Europa, inn lhbt+ som et dedikert fagområde som staten skal jobbe med.

– Vi i Bufdir jobber blant annet som oppdragsgiver for mange ulike forskningsprosjekter om skeives erfaringer. Vi ønsker å finne ut mer om hvilke muligheter og utfordringer som lhbt+-personer møter i ulike samfunnsarenaer. Den informasjonen gir oss viktige føringer for hvordan vi jobber for å styrke skeives rettigheter, sier Bjørshol.

Transpersoner mest utsatt for diskriminering

I 2021 kom rapporten «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår». Dette var første gang transpersoners livsbetingelser ble kartlagt i et omfattende, norsk forskningsprosjekt om levekår blant skeive.

– I rapporten kommer det frem at transpersoner i Norge er mer utsatt for vold, trusler og krenkelser, og har større risiko for å bli overfalt sammenlignet med andre grupper av skeive. Transpersoner er også den gruppen av skeive som er mest utsatt for diskriminering på arbeidsplassen og studiestedet, sier Bjørshol.

Samtidig viser kunnskapen som Bufdir har innhentet at skeive lever gode liv. Mange lhbt+-personer som deltok i den nevnte levekårsundersøkelsen vurderer for eksempel helsen sin som god, og rapporterer om stolthet og tilhørighet.

– Med andre ord er det viktig å være nyansert når vi snakker om skeives levekår. Vi må belyse og adressere utfordringene, samtidig som vi ikke skal ‘svartmale’ det å leve åpent som skeiv i Norge i dag, presiserer Bjørshol.

Positive holdninger til homofile og lesbiske

I tillegg til å øke kunnskapen om skeives livskvalitet og levekårsutfordringer, har Bufdir også gjennomført flere undersøkelser av befolkningens holdninger til skeive.

– Holdningene til homofile og lesbiske har endret seg i veldig positiv retning gjennom årene. Få kvinner og stadig færre norske menn har negative holdninger til lhbt+-personer. Så er det dessverre fortsatt store utfordringer knyttet til holdninger overfor personer som bryter med normer for kjønn. Den siste holdningsundersøkelsen fra 2022 viser at 12 prosent av befolkningen uttrykker negative holdninger til transpersoner, sier Bjørshol.

Hun understreker at det er veldig viktig å følge med på disse holdningene over tid, selv om det er en positiv utvikling.

Likestillingsarbeid i kommuner og i arbeidslivet

Bjørshol håper mange tar i bruk kunnskapen som Bufdir både innhenter og formidler. Bufdir drifter nettsiden lhbtiqtall.no, og her kan en enkelt finne god statistikk om skeive i Norge, inkludert funn fra alle Bufdir sine holdningsundersøkelser.

– Det er viktig for oss å formidle kunnskapen vi sitter på, slik at den blir tatt i bruk. For eksempel av kommuner og arbeidsplasser. Stadig flere jobber aktivt med å være en mangfoldig og inkluderende kommune og arbeidsplass, sier Bjørshol.