I EU har man lenge sett mulighetene som kunstig intelligens kan by på, men også vært klar over utfordringene. Et nytt utkast til regelverk skal snart behandles – spørsmålet er bare om utkastet allerede er utdatert.
Kunstig intelligens er en teknologi som gir kjempemuligheter for verdiskapning og innovasjon. I en tenkt fremtid åpner kanskje det europeiske samarbeidet mulighet for å samle nærmest «alle» data som EU har tilgang til på et sted og benytte dataene til å bygge KI-produkter på toppen. Produkter som borgerne i EU kan dra nytte av. En slik visjonær tankegang viser KI-teknologiens potensiale, og kan bidra til å skape et blomstrende marked for KI i Europa. Men på den andre siden ønsker man også å beskytte borgerne mot lumske konsekvenser av kunstig intelligens, siden den også kan brukes til å diskriminere, manipulere eller skape falskt innhold.
– Derfor ønsker EU å lage et regelverk som fremmer mulighetene, samtidig som det beskytter borgerne. Artificial Intelligence Act, som regelverket heter, er en EU-forordning som skal sette rammene for bruken av kunstig intelligens. EU-kommisjonen la frem forslag til denne reguleringen i 2021, sier Jonas Engestøl Wettre, som er prosjektleder i Teknologirådet.
Jonas Engestøl Wettre
Prosjektleder i Teknologirådet
Uheldig timing?
Som en grunnleggende forutsetning tok kommisjonen for gitt at KI er en teknologi der man kan sette regler ut fra hvor teknologien skal brukes. Man så for seg ulike regler for skoler, bedrifter og privatpersoner.
– Realiteten er at teknologien som utvikles nå er i ferd med å bli langt mer generell, og da blir det også mer utfordrende å regulere den. Et annet viktig moment er dessuten at ChatGPT ikke fantes da reguleringsforslaget ble lagt frem i 2021. Den gang hadde nok heller ingen sett for seg hvor fort teknologiutviklingen skulle komme til å gå. Det blir en utfordring når de skal lande forslaget, fortsetter Engestøl Wettre.
Sprik mellom landene
Nå skal parlamentet vedta sitt utkast i juni. Deretter, sannsynligvis i juli, skal parlamentet, rådet og kommisjonen sette seg ned og sluttforhandle forslaget. Målet er å vedta det nye regelverket innen utgangen av 2023, mens det er usikkert når det vil tre i kraft.
– Det blir spennende å følge med på forhandlingene, og det vil reises mange spennende spørsmål. For eksempel hvordan systemer som ChatGPT skal reguleres. Det er også stort sprik mellom landene i flere saker. Frankrike fremmer for eksempel at nasjonal sikkerhet og terrorbekjempelse er viktig. Derfor har de allerede godkjent en lov som tillater bruk av ansiktsgjenkjenning under OL i Paris i 2024. På den andre siden har du Tyskland som i sin regjeringserklæring har uttalt at de vil ha et totalforbud mot å ta i bruk ansiktsgjenkjenning som teknologi på offentlig sted. Så motsetningene er sterke, understreker han.
Regelverk med stor betydning
Ett er sikkert og det er at regelverket som kommer vil få stor betydning for alle som vil kjøpe, utvikle og ta i bruk kunstig intelligens.
– De vil møte mange nye krav og forpliktelser, men nøyaktig hvordan regelverket blir er uklart. Det har også blitt enda mer komplisert på grunn av de nye tjenestene man ikke forutså ville komme da man startet arbeidet med å lage regelverket. Derfor følger vi spent med på fortsettelsen, avslutter Engestøl Wettre.
Av Tom Backe