Norsk betongforenings miljøkomite har utarbeidet rapporter og brosjyrer for å spre kunnskap om betong og miljø. Nylig ble rapport nr. 7 «Miljøegenskaper til betong» utgitt. Rapporten omhandler emisjoner, stråling og utlekking fra betong samt betongavfall.
Cecilie Hagby
Daglig leder, Norsk Betongforening
Lavkarbonbetong
Bygge- og anleggsbransjen har i dag stort fokus på CO2-utslipp fra betong, og det gjøres stadig fremskritt i forhold til fremstilling av betong med lave klimagassutslipp. Norsk Betongforening utga i 2015 publikasjonen NB37 Lavkarbonbetong.
Publikasjonen har blitt en bransjenorm, og inneholder et klassifiseringssystem med konkrete grenseverdier for klimagsassutslipp fra betong. Bruk av lavkarbonbetong er et godt verktøy for å redusere CO2-utslipp fra betongkonstruksjoner. Det har vært, og er svært stor utvikling i betongbransjen med hensyn til å utvikle betongresepter med lavt klimagassavtrykk. Utviklingen har vært så stor at publikasjon NB37 nå er til revisjon for å oppdatere klasseinndelingen, da de klassene som i 2015 ble ansett som ambisiøse nå er å regne som bransjestandard. Revidert utgave av publikasjonen ventes ferdig i løpet av denne høsten.
Lavest mulig utslipp
Lavkarbonbetong kontra lavkarbonkonstruksjoner. Hvordan unngå å suboptimalisere?
I arbeidet med lavkarbonbetong er fokuset å oppnå lavest mulig utslipp per kubikkmeterbetong. Det er imidlertid viktig å merke seg at levetid og konstruksjonens utforming, og dermed totale forbruk av betong, også har svært stor betydning med hensyn til total miljøbelastning.
En bestandig konstruksjon, med dimensjonerende levetid på 100 år, vil kunne være mer miljøvennlig enn en konstruksjon med lavere utslipp per kubikkmeter, men som kun har dimensjonerende levetid på 50 år.
En betong med høyere styrke vil ha høyere utslipp per kubikkmeter på grunn av større sementmengde. I et miljøperspektiv er det derfor viktig at det ikke beskrives høyere fasthet og bestandighetsklasse, enn hva som er nødvendig. Betong med høyere fasthet vil imidlertid tillate slankere konstruksjoner. Slanke konstruksjoner kan gi et lavere samlet volum betong for konstruksjonen, og dermed bidra til et lavere totalt utslipp.
For å oppnå en mest mulig miljøvennlig konstruksjon er det derfor viktig å ha fokus både på levetid, materialeffektive konstruksjoner, riktige krav til fasthet og bestandighet og lavkarbonbetong.
Emisjoner, ståling og utlekking fra betong regnes ikke som problematisk, men det har vært vanskelig for produsenter og andre å finne god bakgrunnsinformasjon når dette skal dokumenteres. Rapporten er derfor et viktig støttedokument til slik dokumentasjon. I kapittelet som omhandler avfall påpekes det at det er viktig at både restmateriale fra betongproduksjon og betong fra riving ikke uten videre anses som avfall, men at det dokumenteres og klassifiseres slik at det blir en ressurs som kan gjenbrukes som høyverdig byggeråstoff i betong eller vei.
FAKTA
- Miljøkomiteen har også gitt ut flere rapporter:
- Rapport Nr. 1: 2009: «CO2 -utslipp – sement og betong – Utfordringer og perspektiver»
- Rapport Nr. 2: 2010: «Økt fokus på miljø og klimaendringer – Nye muligheter for betong»
- Rapport Nr. 3: 2011: «Permeabel betong og overflatevann – Muligheter og utfordringer, rapport»
- Rapport Nr. 4: 2014: «Karbonopptak i betong»