Home » #Girlpower » Mangfold er lønnsomt og skaper høyere avkastning
mangfold

Mangfold er lønnsomt og skaper høyere avkastning

Anne Cathrine da Silva
Anne Cathrine da Silva
Anne Cathrine da Silva er generalsekretær i FN-sambandet. Foto: Eivind Sundgot Oskarson

Dersom man er opptatt av lønnsomhet og av å finne de beste jobbkandidatene i næringslivet, er det ulønnsomt å bare hente dem fra halvparten av befolkningen. Vi har spurt Anne Cathrine da Silva, generalsekretær i FN-sambandet, om viktigheten av mangfold.

Hvorfor er det så viktig å styrke kvinners rolle i det norske næringslivet?

Det mest åpenbare svaret er at dersom man er opptatt av lønnsomhet og av å finne de beste jobbkandidatene i næringslivet, er det ulønnsomt å bare hente dem fra halvparten av befolkningen.

En rekke forskningsrapporter viser at mangfold lønner seg og skaper høyere avkastning. Antonio Guterres, FNs generalsekretær, har også ved flere anledninger pekt på at det på verdensbasis lønner seg å satse på kvinner, både i næringslivet og ellers.

«Det å investere i kvinner er den mest effektive måten å løfte hele samfunn, bedrifter og land på. Kvinnelig deltakelse i fredsprosesser gjør for eksempel avtalene om fred sterkere, hele samfunn mer motstandsdyktige og økonomien mer solid,» sa Antonio Guterres, FNs generalsekretær, i en tale på kvinnedagen i fjor.

Guterres har også pekt på at med kvinner i beslutningstakende posisjoner, øker effektiviteten og produktiviteten, det bringer nye perspektiver og løsninger til bordet, gir tilgang til flere ressurser og styrker FNs arbeid på menneskerettigheter, fred og sikkerhet og utvikling.

Hva er deres beste tips til bedrifter for å jobbe mot likestilling og mangfold?

Det er mange årsaker til at det kan være vanskelig for kvinner å komme inn i topplederstillinger i næringslivet. En stor del av rekrutteringen til styreverv og lederverv går gjennom nettverk som fortsatt i stor grad må kunne kalles en gutteklubb.

Målet i alle bedrifter må derfor være å ha ryddige rekrutteringssystemer. Vi må også jobbe for en bredere forståelse av hvor viktig det er å ha mangfold, blant annet for å øke lønnsomheten i bedriftene.

Når kvinner først er på plass i høyere stillinger i næringslivet, skaper dette dessuten også rollemodeller for jenter og kvinner.

I 2015 vedtok FN 17 bærekraftsmål som verden må gå sammen om å løse innen 2030. Likestilling mellom kjønnene har fått sitt eget mål, og i tillegg er likestilling integrert i bærekraftsmålene.

Bærekraftsmålenes suksess avhenger av at vi stopper diskriminering av jenter og kvinner og sikrer at deres rettigheter blir oppfylt. Det betyr at dersom vi skal nå målene om å utrydde fattigdom og sult og å kjempe for et anstendig arbeidsliv, må også verden jobbe for likestilling.

Det er lett å gjemme seg bak skildringer om at utviklingen går riktig vei på likestillingsfeltet. I fjor kom en rapport i regi av UN Women, som viser tydelig at på verdensbasis er kvinner og jenter er overrepresentert blant verdens fattige: 330 millioner kvinner lever under 1,90 dollar per dag, og regnes som ekstremt fattige; Menn tjener 23 prosent mer enn kvinner globalt; Kun 13 prosent av landbruksjord eies av kvinner.

Rapporten er et klart varsel om at alle land må prioritere arbeid for likestilling og kvinners rettigheter hvis vi skal klare å nå målene nedsatt i bærekraftsmålene, og sikre at vi gjennom bærekraftsmålene når alle, også innenfor marginaliserte og sårbare grupper.

Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere. Dette fører imidlertid ikke automatisk til mindre fattigdom. Vi må redusere ulikheter mellom land, og innad i land, for å kunne skape en bærekraftig utvikling som tar hensyn til både økonomi, miljø og sosiale forhold.

Hvis vi tenker fremover, hvilke endringer i samfunnet skal til for at Norge skal bli mer likestilt enn det vi er i dag, hva gjelder både mellomledelse og toppledelse?

Den viktigste endringen skjer kanskje i eget hode, at man er bevisst viktigheten av at norsk næringsliv blir mer likestilt. Den samme tankegangen kan overføres til hele land, samfunn, og organisasjoner som også må bevisstgjøres viktigheten av likestilling før en endring kan skje.

FN har for eksempel lenge vært svært mannsdominert. FN har hatt ni generalsekretærer. Alle har vært menn. De siste årene har det likevel begynt å skje endringer. Da Antonio Guterres tok over som FNs toppsjef for to år siden var det kontroversielt at en kvinne ikke fikk jobben, selv om mange kvalifiserte kvinner stilte til valg. Guterres tok over sjefsstolen med et mål om å jobbe for en mer likestilt ledelse av organisasjonen. Noe av det første han gjorde var å sette sammen et team av rådgivere, alle kvinner, inkludert visegeneralsekretær Amina Mohammed. For et år siden kom nyheten om at det for første gang er det full likestilling i FNs øverste ledergruppe.

Målet om full likestilling er ambisiøst, men bærekraftsmålene skal nå alle og setter en forventning til hva som er riktig. Og noe annet enn full likestilling, er et dårlig mål.

Next article