Skip to main content
Home » Fremtidens matsystemer » Et systematisk grønt matskifte
Sponset

– Norsk matproduksjon må finne sin plass i en ny og utfordrende tid. Her er systemtankegangen til god hjelp, sier Øyvind Ørbeck Sørheim. Han leder organisasjonen med lengst fartstid innen utvikling av matnasjonen Norge.

– At vi nå snakker om begreper som matsystemer handler om at vi som mennesker blir stadig flinkere til å håndtere kompleksitet. Både fordi vi utvikler oss, men også fordi vi har tilgang på stadig mer avansert teknologi og kunnskap som hjelper oss til å analysere og se sammenhenger, sier Ørbeck Sørheim i Norges Vel.

Øyvind Ørbeck Sørheim

Administrerende direktør, Norges Vel

Organisasjonen han leder har vært med på hele den moderne utviklingen av norsk mat og landbruk. Helt fra 1809, med napoleonskrig og hungersnød i Norge. Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble stiftet for å gjøre landet selvforsynt med korn. Det har skjedd mye siden da, men noen av de samme utfordringene er mer aktuelle nå enn på lenge.

Sårbar for endringer

– Når man har med seg historien ser man tydelig at utviklingen går i bølger. Nå er vi tilbake til matsikkerhet og selvforsyning, etter å ha vært gjennom en pandemi og nå står midt i en krig i Europa. Det har vist oss hvor sårbare vi er når det kommer til mat.

Samtidig har vi fått flere andre store utfordringer på tallerkenen. Vi treffes av klimaendringer og miljøpåvirkninger, tap av biologisk mangfold og forringet kvalitet på både matjord og hav. I tillegg vokser verdens befolkning og vi må klare å produsere over 50 prosent mer mat enn vi gjør i dag frem mot 2050.

Må se sammenhenger

– Kompleksiteten tvinger oss til å se sammenhenger i enda større grad. Matsystemer kan variere fra land til land og til og med innenfor regioner. De påvirkes av ulike faktorer som klima, geografi, økonomiske forhold, kulturelle tradisjoner og teknologiske fremskritt, for å nevne noe. Flere land er i ferd med å kartlegge sine matsystemer, men foreløpig har ikke norske politikere tatt stilling til om dette er noe vi skal gjøre her hjemme. Jeg håper det kommer, for mange av debattene handler om dette. Om bøndenes levevilkår, matproduksjon langs kysten, kjeder og markedsmakt og ikke minst om forbrukerens rolle i det hele, sier Ørbeck Sørheim.

– Det er også åpenbare målkonflikter i landbrukspolitikken som vi kanskje kunne fått et annet blikk på gjennom et matsystemperspektiv, som for eksempel produktivitet, bosetting, et stabilt antall bønder, overproduksjon og bærekraftutfordringer.

Det grønne matskiftet

Det er i det hele tatt økt fokus på hvordan man kan transformere matsystemer for å møte bærekraftmål og takle utfordringer som global sult, underernæring, overvekt, klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

– I Norges Vel har vi valgt å kalle dette for «Det grønne matskiftet», og er noe vi jobber med både her hjemme og internasjonalt. Og vi ser at løsningene er mange av de samme: Styrke lokal og kortreist matproduksjon, utvikle lokale verdikjeder, støtte småskala bønder og matprodusenter og fremme bærekraftige produksjonsmetoder, avslutter Øyvind Ørbeck Sørheim i Norges Vel.

Det grønne matskiftet

Norges Vel jobber for en fremtidsrettet og bærekraftig matsektor i Norge og internasjonalt.

Next article