Vi må tenke nytt om omsorg

Utfordringene med eldrebølgen som skaper politisk panikk i år har vært spådd lenge. Nå må vi tenke nytt.

I februar la Helsepersonellkommisjonen frem sin rapport “Tid for handling”. Rapporten skapte en form for politisk panikk. Ser vi på kurvene i den demografiske utviklingen begynner antallet innbyggere over 80 år å øke stort fra cirka nå.

Samtidig er det færre barn og unge mennesker, mens også andelen mellom 67 og 80 blir stadig større. Man trenger ikke å være en samfunnsviter for å skjønne at det vil være utfordrende for en offentlig sektor å levere tjenester på dagens nivå.

Nard Schreurs

Daglig leder EHiN

Flere sykdommer

Det er mange elementer her som er “skremmende”. Flere eldre betyr også flere sykdommer. Det er i utgangspunktet fint at vi blir gamle, men fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det utfordrende. Kreft er noe flere får i senere alder. Med det vil antallet personer som får påvist kreft øke med cirka 10 000 per år. Antall mennesker med demens dobler seg nesten frem til 2050, ifølge statistikkene. Man kan si det samme om sykdommer som diabetes, overvekt, psykiske problemer, og generell skrøpelighet og funksjonssvikt.

Færre unge

Minst like utfordrende er det at vi får færre unge mennesker. Det betyr færre arbeidende mennesker, mindre skatt/penger og færre varme hender til helse. Som VG skrev i en kommentar: “Eldrebølgen blir verst for de unge”. Og i tillegg – for kommunene. Uten tvil vil det største trøkket komme der. I samme kommentaren står det at “Fremtidens eldrepolitikk handler (også…) om pensjon og fordeling, om boligpolitikk, familieliv, distriktspolitikk, arbeidsforhold og studieplasser”.

Dette fremmer mange spørsmål om hvordan vi skal rigge våre helsetjenester. Uten penger og folk står kommuner temmelig maktesløse. Men gode visjoner og datadreven forståelse av prosesser kan hjelpe dem et stykke på vei.

Kunstig intelligens og teknologi

Det er en lang rekke med løsninger som samlet kan bidra til at vi er bedre rigget for fremtiden. Teknologi er en av dem. Vi ser at ny teknologi er mer enn “verktøy”, det endrer hele måten vi jobber og kommuniserer på, til og med måten vi tenker på.

Med video, velferdsteknologi, mobile pasientjournaler og digital hjemmeoppfølging endres forholdet mellom sykehus og pasient. Kunstig intelligens kan hjelpe med diagnose og behandling, men også med effektivisering av logistikk og tjenester som ventelister og kjøreruter. Det er bare noen få eksempler av en lang rekke nye, spennende prosjekter som rulles ut i Norges helsesektor, allerede nå.

Vi må være tøffere i å akseptere utviklinger vi ikke liker. Allerede i 2011 kom utredningen “Morgendagens omsorg”. Der stod det soleklart, signert av utvalgslederen Kåre Hagen, at “«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» Alt for mange politikere snakker om “mer av det samme”. Helsepersonallkommisjonen skriver at vi må gjøre “mer for mindre”. Jeg tenker det er allerede mange gode løsninger, vi må bare begynne å bruke dem i mye større grad.

Tekst: Nard Schreurs