Allerede i 1866 ble det oppdaget jernmalm i Sydvaranger (Sør-Varanger), og gruvedriften startet i 1905. Nå planlegges ny oppstart, basert på strenge krav til bærekraft.
Sydvaranger har en lang og tidvis dramatisk historie. Markedet for jernmalm har gjennomgått store svingninger, noe som har påvirket driften i gruven sterkt. Etter styrt avvikling og en konkurs ble gruven kjøpt av Tschudigruppen i 2016, og siden den gang er amerikanske Tacora Resorces Inc. kommet inn på eiersiden. Planen er å skape langsiktig drift basert på de mest moderne og bærekraftige prinsippene for gruvedrift. Mye av dagens driftkonsept er basert på utslippsfri norsk vannkraft. Grunnbetegnelsene for å drive bærekraftig er til stede.
– Vår fremstillingsprosess fra malm til konsentrat består av mekanisk bearbeiding og knusing. Knusemaskinene her har vannkraft som hoved energikilde, noe som absolutt er gunstig i et bærekraftperspektiv, forteller HMSK-sjef Ylva Wård.
Gode forutsetninger
– Målet er at miljøfotavtrykket fra våre produkter skal være så lite som mulig. I tillegg er det gjennomført analyser og studier av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale konsekvenser av bergverksdriften i Sydvaranger. Biologisk mangfold, arbeidsforhold, urfolksrettigheter og håndtering av avgangsmasser er blant temaene for disse studiene, som er ment å fange opp alle miljø- og samfunnskonsekvenser av driften for å minimere negativ påvirkning.
– Når dette arbeidet er sluttført, vil vi vite svært mye om de negative og positive konsekvensene av driften her. Da vil vi ha veldig gode forutsetninger for å redusere ulempene, sier Svendsen.
Utvikler protokoller
– Blant tiltakene vi ser for oss er hel- eller delvis elektrifisering av gruveflåten, og vi ser også på hvordan spillvarme fra produksjonen kan benyttes her i gruven eller i lokalsamfunnet, sier han. Et annet element er automatisering av produksjonen. Her har det foregått en enorm utvikling de siste årene, med store energigevinster. Som medlem av Norsk Bergverksindustri, er Sydvaranger også med på å utvikle protokollene for det canadisk-utviklede Towards Sustainable Mining tilpasset norske forhold. Dette er protokoller som skal implementeres når gruven starter opp driften igjen.
Ønsker feedback velkommen
Et annet viktig aspekt er kontakten med lokalsamfunnet. Sydvaranger ønsker både negativ og positiv feedback velkommen, og det skal være enkelt å ta kontakt.
– Alle som har noe på hjertet, skal bli hørt. Vi ønsker å fange opp eventuelle problemer, slik at vi kan adressere dem, sier Wård.
– Når dette skrives har Sydvaranger oppnådd sertifisering etter den canadiske NI 43101-standarden for gruvedrift, og det er vi stolte av. Nå er vi i sluttfasen med en gjennomgang av våre studier med eieren Tacora og ser frem til vi kan starte opp produksjonen, avslutter Svendsen.
Tekst: Sydvaranger