Grunnet det sterke fokuset på ITS og teknologi, og utviklingen av innovative løsninger knyttet til samferdsel ser andre fylker til Troms og Finnmark fylkeskommune for inspirasjon.
Da Stortinget i 2017 vedtok sammenslåingen av Troms og Finnmark
fylkeskommune ble fokuset på innovasjon og utvikling av løsninger i
forbindelse med ITS og teknologi kraftig forsterket. Fokuset på, og de
gode løsningene som er resultater av ITS-satsingen har ført til at andre
fylker i det ganske land i dag ser til nord for inspirasjon.
— Fokuset på innovasjon og utvikling har vært tilstede over lengre tid, og ble startet i gamle Finnmark fylkeskommune i 2016 da vi i en gjennomgang av ulike pågående prosjekter oppdaget at vi både hadde funnet opp og utviklet mange nye løsninger opp gjennom årene, spesielt knyttet til kollektivtrafikken. Vi var blant annet først ute med å tilby mobil billettering for kollektivreisende, og var de første som piloterte bestillingstransport-løsninger, som andre fylker har tatt i bruk i nyere tid, sier Per Bjørn Holm-Varsi, assisterende divisjonsdirektør i samferdselsdivisjonen i Troms og Finnmark fylkeskommune.
Fokus på struktur
— Vi har et stort fokus på det systematiske og det strukturelle rundt det hele. For å stadfeste satsingen startet vi derfor en stor innovasjonsprosess der hele avdelingen gikk gjennom et opplæringssystem med tanken om at vi skulle være en innovativ virksomhet. Innovasjon handler i bunn og grunn om struktur, så selv om vi hadde et ønske om å utvikle nye løsninger måtte vi være sikre på at vi jobbet videre med de riktige ideene, og at vi ikke brukte tid på ting som ikke ville føre frem før vi iverksatte arbeidet, legger han til.
Innovasjonsprosessen og ITS-satsingen førte til at det ble utarbeidet en regional transportplan for Finnmark med mål om å bli ledende på klimatilpasset teknologi. Sammenslåingen av de to fylkene satte heller ikke en demper på den offensive tankegangen.
— Sammenslåingen av Troms og Finnmark fylkeskommune åpnet egentlig alle dører for oss i henhold til administrativt arbeid. Det ble vedtatt en heller offensiv økonomiplan med grunnlag i utvikling av ITS. I den nye organisasjonen, bestående av de to sammenslåtte fylkene samt Statens Vegvesen i Troms og i Finnmark fikk vi ikke bare et stort gjennomslag og et godt samarbeid, men også muligheten til å hente innovasjonsressurser fra de ulike instansene som ble smeltet sammen til én organisasjonskultur, sier Holm-Varsi.
Strategisk plan for samferdsel
Selv om den nye organisasjonen i Troms og Finnmark fylkeskommune ennå ikke har en overordnet plan for det nye fylket på plass, er det ifølge Holm-Varsi ingenting som står i veien for at de kan satse på innovasjon med en bærekraftig ryggrad.
— Arbeidet med ITS har vært, og er en veldig sentral del i strategiarbeidet vårt, og til tross for at vi ikke har en overordnet plan riktig ennå, hindrer ikke det oss å lage en strategisk plan for samferdsel som for øvrig skal til politisk behandling allerede til høsten. Vi har også reist i hele Norge for å hente input fra kolleger i både privat og offentlig sektor i det ganske land, fortsetter han.
Både Troms og Finnmark fylkeskommune var begge partnere i ITS Norge før sammenslåingen, og har opprettholdt sitt partnerskap med medlemsforeningen også etter sammenslåingen. Som resultat har Troms og Finnmark fylkeskommune forsterket deres kontaktnett som igjen ifølge Ole Håkon Haraldstad, prosjektleder for ITS-satsingen i Troms og Finnmark fylkeskommune, har ført til at ulike miljøer landet rundt har tatt kontakt med dem.
— Når vi snakker om ITS, snakker vi om det i en litt bredere forstand enn hva andre aktører gjør. I vårt fylke har vi alt fra større byer med flere titalls tusen innbyggere til bittesmå samfunn med noen få hundre. Klimaet er ekstremt variert, og miljøene og temperaturen er rikholdig. Det er også derfor andre aktører ser til nord når de skal teste innovative løsninger, for om det funker her, vil det også fungere i Oslo eller New York for den saks skyld, sier Haraldstad.
Bedre løsninger for fremtiden
Som resultat av den tunge ITS-satsingen har det blitt etablert flere diverse prosjekter for å løse utfordringene fylkeskommunen står overfor. I tøff konkurranse med 37 andre prosjekter, vant Troms og Finnmark fylkeskommune sammen med syv andre en konkurranse utlyst av Innovasjon Norge hvor fylket ble tildelt 10,3 millioner kroner til et prosjekt hvor formålet er å utvikle bedre deteksjon og varsling av skred som faktisk går over vei.
— Vi har nylig begynt et innovasjonspartnerskap der vi utvikler deteksjonsløsninger, altså sensorer som skal brukes for å detektere og varsle skred når de faktisk skjer. Vi har også inngått et samarbeid med teknologiselskapet Bouvet hvor vi utvikler en kolonneapplikasjon som skal være behjelpelige for sikkerheten for kolonneleder, brøytebilsjåfør og følgebiler, samt de som kjører i kolonnen, forklarer Haraldstad.
— I tillegg ønsker vi å forbedre informasjonen til trafikantene hva angår brøytebiler og på hvilket tidspunkt de sist brøytet den respektive veien som er aktuell for publikum. Her ønsker vi å overføre teknologien som allerede finnes i forbindelse med skispor, slik at du kan gå inn i applikasjonen og se når brøytebilen sist ble kjørt. Systemet fungerer og har blitt testet. Nå gjenstår det å få det inn i kontraktene til kontraktørene som kjører brøytebiler rundt omkring i fylket, tilføyer han.
Troms og Finnmark fylkeskommune vil i løpet av høsten 2020 invitere til samarbeid og diskusjoner rundt ITS og teknologiutvikling.
— Vi ønsker et enda bredere og tettere samarbeid med ulike aktører innenfor «ITS-familien», og vil aktivt søke å få dette til. Vi er alltid åpen for å bli kontaktet av andre, vi ønsker å være på tilbudssiden i henhold til disse spørsmålene, avslutter Holm-Varsi.
Av Andreas Aguilera Myrvold