I 2015 skrev Norge under på verdens største felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. FNs 17 bærekraftsmål representerer et enormt stykke arbeid, men gir samtidig en rekke muligheter, også for næringslivet.
De 17 målene som skal bidra til bærekraftig utvikling på kloden vår, skal løses innen 2030. Da må alle være med på dugnaden, også finanssektoren og bedrifter. Dette kan blant gjøres gjennom bærekraftige investeringer.
Bærekraftig drift ikke lenger valgfritt
For noen ganske få år tilbake, var samfunnsansvar for mange bedrifter noen velvalgte ord man børstet støv av før hver årsrapport. Nå preges den daglige driften i mange store selskaper av dette, og flere og flere forstår at vi må lage løsninger som ivaretar dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine.
I USA sendte Larry Fink, toppsjefen i BlackRock, verdens ledende kapitalforvaltningsselskap, for noen måneder siden en personlig oppfordring til lederne i flere hundre store selskaper og ba dem om å tenke på fremtiden og ta bærekraftige valg. Ikke hverdagskost på Wall Street, der fokuset stort sett har vært inntjening.
– Skal en lykkes over tid, må et hvert selskap ikke bare levere gode finansielle resultater, men de må også vise hvordan de bidrar til en positiv utvikling for samfunnet, skrev Fink, ifølge selskapets hjemmesider, blackrock.com.
Gode valg lønner seg
Det er ingen lett oppgave å nå 17 så ambisiøse mål på bare 15 år. Det kan, imidlertid, også ligge mange muligheter i at verdens land er enige om dette veivalget.
– Det kan være mye penger å tjene på bærekraftige investeringer, og bærekraftsmålene vil forhåpentligvis stimulere finanssektoren til å investere i «grønne» fond og i bedrifter som jobber på en bærekraftig måte, sier Anne Cathrine da Silva, generalsekretær i FN-sambandet.
Anne Cathrine da Silva
Generalsekretær i FN-sambandet
Foto: FN-sambandet
Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, har tidligere fått kritikk for sine investeringer. Siden 2004 har fondet vært underlagt strenge etiske retningslinjer, fordi Finansdepartementet mener god avkastning over tid er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Endring i mer bærekraftig retning kan ta tid, men kanskje kan dette også inspirere andre til å unngå investeringer i «verstingselskaper».
Alt henger sammen med alt
Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Det skal altså fortsatt være økonomisk vekst, vi må bare sørge for at den er bærekraftig.
Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønnen sin. Det å skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser gjennom anstendig arbeid er derfor en forutsetning for bærekraftig utvikling.
– Ved å investeres i selskaper som sikrer gode arbeidsforhold og betaler sine ansatte en anstendig lønn, bidrar man til å løfte folk ut av fattigdom, sier da Silva.
På denne måten blir bærekraftsmålene verdens største dugnad. Det er en anerkjennelse av at vi bare har én klode, med en begrenset mengde ressurser, og at det er i vår felles interesse å ta vare på den.
Bærekraftige kommuner
Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. En oppgave med globalt perspektiv, der Kommune-Norge er en viktig del av løsningen.
Det kan virke rart å ta med en global handlingsplan vedtatt av FN i New York hjem til norske dalstrøk, fjellbygder, byer eller kommuner. Men skal verden lykkes med å nå de svært ambisiøse bærekraftsmålene innen 2030, må kommuneplanene fra nord til sør, fra Overhalla og Asker, til Tromsø og Bergen henge med.
Kommunene må få drahjelp
Det er store summer i spill i norske kommuner. Bruttonasjonalproduktet i Norge lå på 3 299 milliarder kroner i fjor, og av dette utgjorde kommuneforvaltningens utgifter mellom 16 og 17 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Kommunene er den viktigste tjenesteyteren i Norge, og den som er nærmest brukerne. Det handler om store innkjøp, der kommunene selv har makt til å avgjøre om varene og tjenestene de kjøper er bærekraftige eller ikke.
– Kommunene må også sikre krav og oppfølging av sosial og miljømessig bærekraft i egne innkjøpsprosesser og investeringsaktiviteter. Dette ville kunne ha stor betydning for bærekraftig utvikling, langt utenfor kommunenes grenser, sier generalsekretæren.
Kommunesammenslåing gir muligheter
Fra 2020 skal en rekke kommuner slå seg sammen, og mange er i en prosess der de skal utforme og utvikle lokaldemokratiet i sine nye kommuner. «For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn blir det stadig viktigere å gjennomgå offentlig ressursbruk og tilstrebe bedre bruk av skattebetalernes penger,» skriver regjeringen i kommuneproposisjonen for 2019.
Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet, den viktigste planstyremakten og førstelinje for næringsutvikling. Da trenger man også en nasjonal handlingsplan for å legge grunnlaget for planer og tiltak i kommunene.
– Statsminister Erna Solberg leder den internasjonale pådrivergruppen for bærekraftsmålene, men mangler planer for å nå målene her hjemme. Nå er det norske kommuner som sitter med nøkkelen, sier da Silva.
Det kan være en utfordring å finne rom i trange kommunebudsjetter til bærekraftige investeringer, i alle fall på kort sikt. På lang sikt er det, imidlertid, liten tvil om at bærekraftig utvikling vil lønne seg. Norske kommuner må derfor få drahjelp til dette arbeidet fra staten.
Av Ellen Sporstøl, Kommunikasjonsleder FN-sambandet
