Home » Bærekraftige investeringer » Hvordan forberede porteføljen til en karbonbegrenset fremtid?
Bærekraftige investeringer

Hvordan forberede porteføljen til en karbonbegrenset fremtid?

Fabrikk som forrurenser lufta
Fabrikk som forrurenser lufta
Karbonutslippet må reduseres. Olje- og energiselskaper, bil-, stål-, kjemikalie- og kullindustrien er bransjer med høy karbonrisiko. Foto: Pexels
avatar

Thomas Furuseth

Senior editor, Morningstar Norge

Foto: Morningstar

Når vi investerer i fond ønsker vi å sette til side penger som skal vokse og som vi kan ta ut i fremtiden for å finansiere eksempelvis pensjonisttilværelsen. Når vi velger fond, så velger vi også hvilke selskaper vi skal høste aksjemarkedets risikopremie ut ifra.

På lang sikt er det mye som forandrer seg. Investeringsverden så annerledes ut for 40 år siden enn hva den gjør i dag, og den vil fortsette å forandre seg i fremtiden. Norske forvaltningsselskaper har kommet langt når det kommer til bærekraftige investeringer, med god hjelp fra NBIM som bidrar med minstestandarden.

De siste årene har forvalterne stadig strammet inn utelukkelseskriteriene for kullselskaper, og nylig bestemte blant annet KLP seg for å kaste ut, for alle praktiske formål, alle kullselskapene fra deres fond og fondsporteføljer.

Karbonrisiko

Risiko kan være et begrep med mange tolkninger. I denne sammenhengen har Sustainalytics, en ledende leverandør av bærekraftsanalyse som Morningstar eier 40 prosent av, vurdert en lang rekke forhold. Eksempelvis hvor godt et selskap forvalter sin karbonrisiko (altså hva selskapet gjør for aktivt å begrense utslippene), hvor stor karbonrisiko det er mulig å forvalte, «stranded assets»-risiko (risiko for at dyre installasjoner blir liggende brakk), om karbonrisikoen ligger i produktets normale bruk (eksempel fossile brennstoffer), eller om det er i produksjonen av produktet hvor karbonrisikoen ligger (produksjon av metaller, sement etc.). I tillegg vurderer Sustainalytics naturlig nok hvor store karbonutslipp selskapene har.

Poenget med denne øvelsen er å identifisere selskapene som har høy karbonrisiko, og der hvor selskapets ledelse ikke er forberedt på en karbonbegrenset fremtid. Noen av de selskapene med høyest karbonrisiko er relativt åpenbare, slik som energiselskaper som vår egen Equinor. Også andre bransjer har høy karbonrisiko, eksempelvis bil-, stål-, og kjemikalieindustrien, samt alt som har med kull å gjøre. Spredningen mellom de beste og verste er derimot stor i visse bransjer. Selv innenfor integrerte oljeselskaper har Sustainalytics vurdert risikoen svært forskjellig mellom de ulike aktørene. Samtidig er det bransjer som berøres som man kanskje ikke tenker over i første rekke: Eksempelvis kan diversifiserte banker ha relativt høy karbonrisiko. Hvorfor? Noen av bankene finansierer karbontunge prosjekter. Dersom lønnsomheten forsvinner, vil også bankene kunne bli sittende igjen med eierandel i et prosjekt, eller at prosjektet går konkurs.

Karbonrisiko i porteføljene

Morningstar lanserte i fjor en unik merkeordning for å enkelt kunne identifisere fond og porteføljer som, ifølge Sustainalytics, har en lav transisjonsrisiko i overgangen til et lavkarbonsamfunn. Morningstar aggregerer Sustainalytics’ omfattende vurdering av karbonrisiko på enkeltaksjene som inngår i fondsporteføljene, og gir denne informasjonen grafisk for alle fond, slik at man kan finne ut om fondet har høyere eller lavere karbonrisiko i forhold til tilsvarende fond.

Merkingen av de fond med lav karbonrisiko, og grafikken, gjør det vesentlig enklere for investorer å vurdere karbonrisikoen i egne investeringer. Demokratisering av informasjonen gjør at investorer kan stille tøffere krav til sine rådgivere og forvaltere.  

Av Thomas Furuseth, Senior editor i Morningstar Norge

Next article