Flyskam ble et av fjorårets nyord i Sverige. Det handler om at man oftere velger å fly, samtidig som at flere kjenner på dårlig samvittighet eller skam over dette. Det snakkes også om bilskam og kjøttskam. Men jeg har enda til gode å høre om investeringsskam.
Valg vi tar har en betydning
En klok foreleser sa en gang til meg at hvis vi skal få til endring, så må vi ikke fordele ansvar og male fremtiden helsvart. Vi må gi folk muligheten å være en del av løsningen. Og løsningen må være enkel.
Flere og flere er opptatt av hva de spiser og hvor klærne våre kommer fra. At det ikke er små barnefingre som vever teppene som pryder gulvet vårt og at menneskerettigheter og miljøhensyn ivaretas i iveren etter utvikling og vekst. Vi forventer ansvarlighet. Vi leser innholdsfortegnelser som aldri før. Og hele to tredeler av oss ønsker å bidra til å redusere klimaavtrykket vårt, ifølge en ny undersøkelse som Norstat har utført på vegne av TORO.
Å velge økologisk, nærprodusert eller klimasmart fremstår som ganske enkelt i de hverdagslige valgene vi tar. Valgsituasjonen her er oversiktlig og håndgripelig. Takket være folkeopplysning, merkeordninger og tydeligere produktinformasjon forstår vi at valget har en betydning. Enten for kropp, klode eller mennesker.
Abstrakte sparepenger i et virvar av transaksjoner
Når det gjelder våre sparepenger blir det mer abstrakt. Vi putter de i banken, eller for verdien sin skyld, helst i fond. Derfra suser de over jordkloden og forsyner ulike geografiske markeder, bransjer og selskaper i et virvar av transaksjoner.
Tenk hvis vi klarte å bli med våre sparepenger på hele reisen? Om noen klarte å fortelle historien om akkurat mine kroner som idet jeg valgte fond skjøt fart over kloden: Enten for å lande i en liten fabrikk i Kambodsja hvor det er langt fra det vi vil kalle anstendige arbeidsvilkår eller i korrupte regimer uten sans for menneskerettigheter?
Eller for å bli investert i selskaper som er bærekraftige for planeten og har gode vilkår for de ansatte. Å ha pengene sine i fond betyr at du eier en bitteliten del av alle de selskapene fondet investerer i. Det eierskapet har stor betydning.
En dårlig idé eller enda en måte å redusere klimaavtrykket på?
Når det er sagt er effekten av å investere bærekraftig, sammenlignet med de mer vanlige klimavalgene vi tar, omdiskutert. Det er en viktig diskusjon som sørger for større åpenhet og for å unngå greenwashing. Men er utfordringen med å rapportere akkurat hvor stor den faktiske påvirkningen er i dette virvar av transaksjoner det samme som at det er en dårlig idé? Spiller det noen rolle så lenge vi vet at det fører verden i en litt bedre retning? Det er jo ikke snakk om å slutte å resirkulere eller ha vegetartirsdag fordi vi starter med noe nytt. Poenget er å tilgjengeliggjøre flere klimavennlige løsninger og smarte valg for folk flest. Fordi det finnes heldigvis flere måter å redusere klimaavtrykket sitt på.
Sparepenger er makt – bruk den klokt
Tenk deg at du fremover velger fond på samme måte som du velger melk: Med dine sparepenger kan du heie frem de selskapene som ser muligheter der andre ser trusler, som tenker nytt der andre klamrer seg fast til det etablerte og tenker langsiktig for folk, klode og avkastning. På lik linje med at du velger svanemerket vaskemiddel, økologiske bananer eller Fairtrade sjokolade fordi du velger å tro at dette produktet fører både meg og verden et bedre sted så påvirker dine sparepenger hvilken retning vi går i. Sparepenger er makt. Bruk den klokt.
Så tilbake til nærbutikken. Neste gang du tar ut den økologiske melken av kjøledisken; husk hvorfor du gjør det. Og så ringer du banken din. Fordi ansvar er det motsatte av skam, skrev Lars Saabye Christensen. Og investeringsansvar er løsningen for å unngå en potensiell investeringsskam. Det blir investeringsstolt da. Det liker jeg. Årets nyord 2019?
Av Nanna M. Ringstad, Spesialrådgiver samfunnsansvar og næringspolitikk, Finansforbundet