EUs klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet har fått stor oppmerksomhet det siste halvåret. Det er ikke uten grunn. Med EUs taksonomi introduseres det nå et felles klassifiseringssystem i EU for å bestemme hvilke aktiviteter som kan defineres som bærekraftige for investeringsformål.
EUs taksonomi vil være et viktig verktøy for å drive frem den grønne
omstillingen i Europa. Taksonomien vil gjøre det lettere for investorer å
identifisere reelt bærekraftige investeringer, noe som vil bidra til å
skape økt tillit i markedet for grønn finans og hindre grønnvasking. Det
overordnede formålet er å kanalisere større mengder privat kapital i en
grønn retning, slik at EU vil ha en reell mulighet til å nå sine mål om
klimagassreduksjon og bærekraftig vekst.
Må bidra til EUs miljømål
Fremover må store selskap offentliggjøre hvor stor andel av virksomhetens omsetning, investeringer og kostnader som kan klassifiseres som bærekraftig i henhold til taksonomiens kriterier. Taksonomien vil også knyttes opp mot en rekke andre reguleringer og initiativ, herunder grønne merkeordninger som EU Ecolabel og EU Green Bond Standard. Dersom en aktivitet kvalifiserer som bærekraftig i henhold til taksonomien, vil man dermed kunne få tilgang på grønn finansiering med et formelt EU-stempel.
For å kunne anses som bærekraftig må en økonomisk aktivitet i henhold til taksonomien bidra til ett eller flere av EUs miljømål:
- begrensning av klimaendringer
- klimatilpasning
- bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
- omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
- forebygging og kontroll av forurensning
- beskyttelse av sunne økosystemer
Det er samtidig et krav om at aktiviteten ikke vesentlig kan skade noen av de andre miljømålene. I tillegg skal aktiviteten oppfylle en rekke minimumskrav til sosiale forhold og styring (OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, ILO-konvensjoner og FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter).
Lurt å starte tidlig
EU-myndighetene vedtok det overordnede lovverket om taksonomien i første halvår 2020. For de tekniske kravene som knyttes opp mot miljømålene begrensning av klimaendringer og klimatilpasning, vil regelverket tre i kraft i EU allerede 31. desember i år. For de fire resterende miljømålene vil regelverket tre i kraft 31. desember 2022.
Taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen vil inntas i norsk lov som følge av EØS-avtalen, men tidspunktet for når dette regelverket vil tre i kraft i Norge er fortsatt uklart. Norske aktører gjør uansett lurt i å starte opp sitt interne taksonomiarbeid, og analysere hvorvidt ulike deler av virksomheten tilfredsstiller taksonomiens krav. Kapitalmarkedene vil etterlyse taksonomiinformasjon fra selskaper fremover, uavhengig av når det formelle norske lovkravet trer i kraft.
Av Line Asker, fagdirektør bærekraftig finans, Finans Norge