En bærekraftig forretningsstrategi gjør selskapet forberedt til å møte morgendagens krav og forventninger– og sikre fremtidig lønnsomhet.
– Bærekraft i en virksomhet er ikke en tilleggsaktivitet – det må implementeres i kjernen av virksomhetens forretningsstrategi, sier Stine Lise Hattestad Bratsberg, partner i KPMG og leder av KPMG Pure Sustainability – hun har over ti års erfaring med rådgivning innen bærekraft og ESG.
Bærekraft fra A til Å
Bærekraft
i finans og industri har lenge vært sett på som noe som legges på
toppen av allerede etablert praksis og drift av en virksomhet. Det har
endret seg stort de siste årene, ikke bare hos de som er i forkant av
utviklingen men hos «alle», forklarer Hattestad Bratsberg videre.
I 2021 handler det om å ha bærekraft fullstendig integrert i bedriftens forretningsstrategi, og ikke en tilleggsstrategi til eksisterende drift, mener hun.
– Det vi er opptatte av er at man må se på bærekraft som en forretningsmulighet. Det handler ikke kun om å avgrense risiko, ha ting på stell, og ikke gjøre noe galt. Virksomheter bør ha som mål å være en aktiv del av løsningene vi trenger i omstillingene vi står overfor, ikke bare forminske problemene og være forberedt på risikoene.
Dette blir spesielt satt på agendaen av EUs nye direktiv (taksonomien), som skal sikre bærekraftig utvikling i EU.
Omstilling via kapital
– Taksonomien er bare ett virkemiddel i en totalitet. I bunn og grunn handler det om at det er for lite statlig kapital til en rask nok omstilling for et grønnere samfunn, og mulighet til å nå Parisavtalen. Vi må ha med privatkapital og EUs Grønne Giv, inkludert taksonomien, som setter fart på skiftet, fortsetter Hattestad Bratsberg.
Matthew Smith, direktør for bærekraftig finans i KPMG, påpeker videre at det er bedriftens produkter og tjenester som er viktigst for å fremme en grønn omstilling.
– Det er ofte privatselskapene som har løsningen på utfordringene, og de blir nå premiert gjennom reguleringene. De som er mest bærekraftige er de som vil tjene mest på omstillingen, sier direktøren.
Mange bedrifter er bekymret for hvordan det nye rammeverket vil treffe deres virksomhet, og ser på taksonomien som en utfordring, tror Hattestad Bratsberg. Her vil hun forsikre at kvalifikasjonssystemet som taksonomien er, også har til hensikt å stimulere til en grønn transisjon. Derfor er det også snakk om at bedrifter med aktiviteter som ikke møter taksonomikriterier i dag, allikevel kan få disse godkjent, dersom man har en femårig transisjonsplan.
– Det nytter ikke å være redd for taksonomien, men heller bruke den som en rettesnor for å få omstilling raskere enn tiltenkt. Det er lagt opp til å være en motivasjon, sier Hattestad Bratsberg.
Rapportering om progresjon
Dette gjelder også forventing rundt rapportering av bærekraft internt i selskapet, forteller hun videre.
– Man må rapportere om progresjon underveis, det er ingen som blir verdensmestere over natten. Det er et enormt fokus på å rapportere bakover, men ikke om hvilke planer man har for fremtiden. Det er dette som blir interessant fremover – hvilken fremgang selskapet har, og hvordan de er posisjonert for en mer bærekraftig økonomi. Ha kontroll på det som gjøres, men ha også en plan for fremtiden.
Hattestad Bratsberg og Smith registrerer også at bærekraft er et stort interessefelt for interessenter og investorer, som ønsker innsikt i progresjonen til den enkelte bedrift.
– Investorer er interessert i hvordan man leverer på bærekraft i dag, men i alle høyeste grad hvilke planer de har for omstilling i fremtiden – også flere år fremover.
Hattestad Bratsberg erkjenner likevel at bærekraftig omstilling er en komplisert og omstendelig prosess, som må inkluderes i alle ledd og deler av virksomheten.
– Bærekraft er en modningsprosess som bør involvere på tvers av funksjoner og eierskap fra toppen og push fra alle uansett nivå internt. Det viktigste er likevel å komme i gang, sier Bratsberg avslutningsvis.
– Begynn nå, og bruk det til egen fordel – så er man rustet for fremtiden. Og husk at definisjonen på bærekraftig utvikling handler ikke bare og klima og miljø, men også om mennesker, samfunnet og det økonomiske perspektivet på en og samme tid.
Av Morten Risberg