Rundt 74 prosent av verdens CO2-utslipp stammer fra energibruk. Derfor er det viktig at store virksomheter dokumenterer klimaavtrykket fra eget energibruk, og viser vilje til å gå fornybart. Det er en trend som har tiltatt i styrke, og i Europa dokumenteres nå kraftkildene for 800 milliarder kWh, blant annet ved hjelp av det norske selskapet Becour.
– Vår visjon er at fremtiden er elektrisk, fornybar og digital, og da er det behov for noen som hjelper bedrifter å dokumentere opprinnelsen til energien de bruker, og det skjer digitalt. Det handler imidlertid ikke bare om energi, men arbeidsforhold, rettferdig lønn, vann, kjemikalier og andre faktorer, sier administrerende direktør Hans Petter Kildal.
Dokumentasjonen kan deles i to: alt som kan følges fysisk, fra produksjon til forbruk, og faktorer som ikke kan følges fysisk, som om kaffebonden får anstendig betalt eller om det er brukt skadelige sprøytemidler. Du kjenner det ikke på kaffesmaken, men alt er viktig for forbrukeren, mener han.
– Digitalisering er egnet for sporing av de ikke-fysiske attributtene i strøm og andre energi-råvarer, og vi er opptatt av at dokumentasjonen skaper transparens. Å forstå hvordan strømmen produseres, har en innvirkning, selv om den hverken synes, lukter eller smaker noe. Vi skal kunne se om den produseres bærekraftig eller ikke-fornybart.
Hans Petter Kildal
Administrerende direktør i Becour
«Fornybar-Tinder»
Becour hjelper bedriftene til å ta tak i energiforbruket sitt, og gi dem mulighet til selv å velge hvordan energien produseres, noe som skjer ved hjelp av den digitale «hovedboken» Marbly, en slags Tinder for fornybar energi.
– Der viser vi hvordan kraften er fremstilt, og hvilke kraftverk kundene kan velge mellom, helt ned til spesifikke vindparker, solcelle-anlegg eller vann-kraftverk. Det vi sporer, er ikke elektroner, men kunden får en dokumentasjon på at det er produsert like mye hos produsenten, som det han bruker over et tidsrom.
Sporingen gir ikke bare informasjon om kraftverk, men også om eierforhold. Da åpnes noen muligheter:
– Når du vet hvem du snakker med i motsatt ende, kan du stille krav i verdikjeden. Det kan du ikke på kraftbørsen. Du aner ikke hvor strømmen kommer fra, bare at det kommer en månedlig faktura. Kjøper du derimot fra kraftverket i Lærdalselva, eid av Østfold Energi, kan du stille krav om at laksen i elva får det bedre. En av våre kunder har arbeidet for åpning av kiler i elva, der unglaks kan søke ly for frost og is, så her får de fornybar energi med dokumentert opprinnelse – og muligheten til å redde en rødlistet art.
Merkevarebygging
– Men det er bare ett eksempel. Vi snakker reduksjon av lokale konsekvenser, altså mer fornybart og færre lokale følger. Det har innvirkning på merkevaren, for det er der mye av verdien ligger. Kundene kan be et solcelle-anlegg dokumentere hvem de er, og hvordan de bruker fortjenesten. Fornybar energi er viktig, men kundene våre tenker mye større.
Et eksempel er Ingka, som fikk hjelp til å dokumentere forbruket av fornybar energi fra time til time, døgnet rundt.
– Vi utviklet en 24/7-algoritme, der møbelgiganten hele døgnet kan dokumentere forbruket av egen vindkraft, og matcher produksjonen i vindparkene med eget forbruk. Skal du dokumentere slik sporing troverdig, må målingen i begge ender dokumenteres og matches, og regnskapet må være vanntett, slik at ikke andre kan påberope seg bruk av energi du alt har brukt.
– Det er her Marbly kommer inn, som en peer-to-peer-plattform, der hver kunde har en hovedbok, som balanserer produksjon og forbruk. Profittjaget forsvinner ikke, men kan vi få kapitalister til å operere innenfor grønne rammer, har vi gjort jobben vår, og så skal vi ikke kimse av bærekraftens verdi for bedrifters profil.
Av Jarle Petterson