Home » Bærekraftig matproduksjon » Redder maten og miljøet
Bærekraftig matproduksjon

Redder maten og miljøet

– Folk flest må for øvrig nok bli flinkere til å bruke sansene. Altfor mange har datoskrekk, og denne må kureres. Se, lukt og smak på mat som er merket med best før, sier matredder Mette Nygård Havre. Foto: Christin Eide

Matredder Mette Nygård Havre mener vi alle må gå sammen for å redusere matsvinnet, og både dagligvarebutikker og forbrukere må være tydelig på at dette er noe de vil.

14 år i avfallsbransjen gjorde inntrykk på Mette Nygård Havre, for her fikk hun med egne øyne se hvor mye spisbar mat som ble kastet. Både hermetikk, suppeposer, hele pølsepakker, laksefileter, grønnsaker og enorme mengder brød gikk hver dag til spille, og i tillegg til det kom enorme mengder middagsrester.

– Dette gjorde noe med meg, og derfor startet jeg @spisoppmaten i sosiale medier. Mitt håp er at jeg kan bidra til å endre holdninger og adferd, for noen er nødt til å vise hvordan ståa er og prøve å engasjere til endring, sier hun.

Kaster for mye

FNs bærekraftsmål nummer 12,3 sier at vi skal halvere matsvinnet innen 2030, og også Norge har forpliktet seg til dette.

– Skal vi få det til, må hele verdikjeden til mat endres. Vi forbrukere står for rundt 60 prosent av matsvinnet, og derfor er det viktig å også få til endring er på hjemmebane, sier Havre.

Hun forteller at engasjementet for miljøet startet for mange år siden, men at det først var da hun begynte å jobbe i avfallsbransjen i 2003 at det virkelig blomstret opp.

– Da lærte jeg om en viktig bransje og hvor mye hver og en av oss kaster i året. Visste du at vi i snitt kaster 417 kg avfall i året og at 42,6 kg av disse er matavfall? Her må noe gjøres på flere områder, sier hun.

Egen restedag

Også for Havre måtte tiltaket starte på hjemmebane, og hun satte seg ned med mann og barn for å se gjennom avfallet.

– Vi fikk bekreftet at vi kaster for mye spisbar mat og bestemte oss for å reduseres matsvinnet vårt. Barna mine er nå så engasjerte at de er med rundt på skoler og holder foredrag om temaet, sier hun.

Barna er i likhet med mamma matreddere på sin hals. De tar med seg middagsrester til lunsj på skolen, noe som har motivert andre i klassen til å gjøre det samme.

– Vi har dessuten innført restetorsdag hver uke. Da sjekker vi kjøleskapet for å se om det er mat igjen fra tidligere i uken som vi bør spise opp. Dette varmer vi enten opp eller lager en ny rett av, sier hun.

Redder bananer

Familien er også blitt flink til å ta vare på kjip frukt og grønnsaker.

– Dvaske bær og brune bananer tryller vi om til smoothie eller muffins. Dvaske gulrøtter legger vi i vannbad så blir de like fine igjen, og når vi handler ser vi etter nedprisede varer som nærmer seg holdbarhetsdatoen, sier hun.

De har også gjort det til sin oppgave å redde single bananer. De enslige bananene som ligger igjen etter at folk har delt opp klaser i butikken.

– Vi kaster faktisk 60 000 bananer i Norge hver dag, og årsaken til dette er at mange ikke vil kjøpe disse single bananene, sier Havre.

En livsstil

Både små og store i familien har sett at enkle endringer fører til stor reduksjon i svinnet, og dette gjør at de alle syns det er gøy å være matreddere.

– Folk flest må for øvrig nok bli flinkere til å bruke sansene. Altfor mange har datoskrekk, og denne må kureres. Se, lukt og smak på mat som er merket med best før. Som regel er ikke maten dårlig etter, og derfor er også mye mat merket om til «best før, men ikke dårlig etter» eller «best før, men ofte god etter», sier hun.

For henne er matreddingen blitt en livsstil. Det sitter innunder huden nå, og det er noe hun og familien alltid har fokus på – hjemme, på jobb og andre steder de er.

– Matreddingen fører dessuten til mer penger i lommeboken. Dette er derfor en fin vinn-vinn-situasjon, sier hun.

Stå sammen

Det at dagligvarebransjen og forbrukere står sammen mener hun er avgjørende. Vi som handler i butikkene må vise at vi er villige til å kjøpe de snåle grønnsakene, epler med brune flekker og mat som nærmer seg utløpsdato. Samtidig må butikkene være tydelige på at de ønsker hjelp til å redusere svinnet hos dem.

– De kan for eksempel henge opp skilt der de oppfordrer kundene til å velge melk eller yoghurt med kort utløpsdato, og de må våge å gå tom for brød og bakervarer på kvelden. Det sier seg selv at det blir svinn hvis kundene skal kunne velge mellom fem sorter brød frem til stengetid, sier hun.

Next article