På jobb for elektrifisering og vekst i Vestland

Nettselskapet BKK opplever stor etterspørsel etter økt nettkapasitet fra kundene, samtidig som strømnettet allerede er fullt. Kravet til grønn omstilling av nye og eksisterende industrier, og ønsket om vekst på Vestlandet, krever et taktskifte i arbeidet med strømnettet i regionen.

I over 100 år har nettselskapet BKK, som er en del av Eviny-konsernet, jobbet med å sikre regionen trygg og pålitelig strømforsyning. Det har gitt lys i pæren i de mange hjem, og en stor konkurransefordel, så vel som grunnlag for vekst for næringslivet og industrien. Men det grønne skiftet og elektrifiseringen av Vestlandet har ført til en enorm etterspørsel etter økt kapasitet i strømnettet.

– Vårt ansvar som nettselskap er å sikre at strømmen kommer frem, og at folk og industri har nok tilgang på elektrisitet. Det vi står overfor nå er en formidabel oppgave, men det er helt avgjørende for næringslivet og industrien i regionen vår at vi lykkes, sier Kristin Aadland, administrerende direktør i BKK.

Kristin Aadland

Administrerende direktør i BKK

Stort behov for økt nettkapasitet

Næringslivet og industriens behov for nettkapasitet fremover vil være det dobbelte av dagens behov. For å møte etterspørselen etter økt nettkapasitet, har BKK en offensiv satsning på utbygging av strømnettet, og bruk av ny teknologi og metoder for å utnytte dagens strømnett enda bedre.

– Strømnettet er allerede fullt, samtidig som næringslivet og industrien melder inn et stort behov for mer kapasitet. For oss som nettselskap handler om å ta grep nå – og det raskt – for å sikre at industrien her på Vestlandet får tilgang til energi. Det handler om å legge til rette for videre vekst, utvikling og arbeidsplasser i regionen vår. Alternativet er at veksten skjer andre steder i landet eller utenlands, sier Aadland.

Det mangler ikke på spennende planer eller prosjekter i regionen som krever mer nett, og ikke alt kan løses ved å øke kapasiteten i BKKs nett. I tillegg til å utvikle selskapets eget nett, er derfor en viktig del samarbeidet med Statnett, særlig i arbeidet med den såkalte «tredjeforbindelsen» mellom Øygarden og Samnanger, avgjørende for å muliggjøre mange av de ønskede prosjektene langs kysten.

– Vi opplever at behovet for mer nettkapasitet er like stort i andre regioner, og det er en knallhard kamp om å bli prioritert i Statnetts arbeid. Det er derfor vi legger vekt på å ha en god dialog og et samspill mellom oss, kundene våre og kommunene, for å sikre at behovet i vår region kommer tydelig frem, forteller Aaland.

Full fart i Nordhordland

BKK er allerede i gang med å rulle ut prosjekter for å møte kundebehovet. En av dem som er i full sving med å øke nettkapasiteten er prosjektleder i BKK Elisabeth Solstad Skoge. Hun har ansvaret for selskapets arbeid med ny trafostasjon i Lindås. Den skal gi 80 nye megawatt inn i distribusjonsnettet, og styrker eksisterende nett med mulighet for videre utvidelse av nettkapasitet i området rundt Mongstad. Det kommer eksisterende og ny industri til gode.

Elisabeth Solstad Skoge

Prosjektleder i BKK

– Vi som jobber i BKK har fått det mest spennende oppdraget man kan drømme om! Stasjonen vår bygges på grensen mellom Alver og Austrheim, og kommer blant annet til å betjene næring i tilknytning til Equinor-raffineriet på Mongstad. I tillegg til en rekke andre aktører, ikke minst de grønne virksomhetene som er under planlegging, sier hun.

Prosjektet blir utført i samarbeid med Statnett, som bygger ut sin trafostasjon, parallelt med BKKs arbeid. Prosjektet inkluderer også drift av Statnett-anlegget og BKKs egne linjer, for å sikre strømforsyningen mens arbeidet pågår.

Arbeidet Elisabeth leder skal gi komplett, ny regionalnettstasjon inntil dagens Statnett-stasjon, som innebærer:

• Syv nye 132 kV-felt (to eid av Statnett).
• To nye 132 / 24 kV-transformatorer.
• Nytt stasjonsbygg.
• Nytt 24 kV-anlegg og tilhørende kabelanlegg.
• Nytt kontrollanlegg.
• Ny 132 kV-kabel mot Seim.
• Ny 132 kV-linje mot Mongstad.

Arbeidsplass med mening og muligheter

Elisabeth har jobbet innen petroleum og bygg, men fant til slutt sin plass i BKK. Her ventet spennende oppgaver og et meningsfullt oppdrag. Hun sikrer at alt i prosjektet følger kontrakter, HMS-krav, etterlevelse av lover og forskriftskrav, fremdriftsplaner og budsjett. Det er mange aktører involvert, både internt i BKK, så vel som leverandører og entreprenører. Før hun begynte som prosjektleder i BKK, jobbet Elisabeth både som elektriker og ingeniør.

– Etter ungdomsskolen var jeg rett og slett skolelei, og lurte på hvordan jeg kunne få en god jobb med god lønn, uten altfor mye skolegang. Elektro pekte seg fort ut, og jeg tok elektriker-fagbrev med to års skolegang og to og et halvt i lære, akkurat som for montørene. Etterpå var jeg faktisk klar for mer skolegang, så jeg endte som elektroingeniør, som gir veldig mange muligheter, forteller hun.

BKK legger stor vekt på å utvikle en arbeidsplass hvor folk finner mening og opplever at man får frihet til å gjøre en forskjell og utvikle seg som fagperson eller leder.

– Som ansatt føler jeg en av de store fordelene ved BKK er at konsernet er så pass stort at en har mange interne muligheter. Selv har jeg både jobbet som sommervikar i nettsentralen, med distribusjonsnettet, og nå med prosjektering og bygging trafostasjoner. Muligheten til å prøve ut forskjellige ting er uvurderlig, sier Elisabeth.

Når det kommer til arbeidsmiljøet, er Elisabeth full av lovord:

– Folk er veldig inkluderende. Vi har sosiale arrangementer, stor åpenhet og takhøyde, som gjør at kollegene dine også veldig fort blir venner. Gode karriere og utviklingsmuligheter, kombinert med et viktig samfunnsoppdrag, har enorm verdi. Det er i alle fall en «pakke» som appellerer til meg, sier Elisabeth.

Av Jarle Petterson