I Vestlandsporteføljen, som ble publisert i fjor, spås det 24 000 nye arbeidsplasser, og en økt verdiskaping på 75 milliarder i Vestland innen 2035. Men det vil fordre mer strøm og statlige rammebetingelser.
– Etter sammenslåingen kom vi kom raskt i flytsonen, og definerte tidlig fylkeskommunens funksjon som medspiller for arbeidsliv, kommuner og frivillighet, med en større rolle som en utviklingsaktør som samler innsatsen, både for landsdel og for fylke. En tydeligere stemme overfor stortingsbenken, forteller fylkesordfører Jon Askeland (Sp), som presiserer at tilbakemeldingene er tydelige:
– Både næringsliv og andre setter pris på at vi er en fylkeskommune som står ved deres side, heller enn ved siden av en statsforvalter, så folk føler nok at vi har fått en spenstigere fylkeskommune enn de to vi hadde før.
Jon Askeland
Fylkesordfører i Vestland fylkeskommune.
Energikrevende
Når vi ber fylkesordføreren se i glasskulen, ser han at Vestland om fem år har mange flere ansatte i grønn sektor.
– Hydro og Elkem forteller at våre funn samsvarer med deres planer. Om fem år er vi færre sysselsatt i petroleumsrelaterte næringer, men desto flere i de grønne. Bergen Carbon Solutions har planer om en fabrikk i Høyanger, som kan gi opp til 50 nye arbeidsplasser, og jo flere som tenker slik dess bedre blir overgangen fra olje til grønt.
Askeland sier at Vestland alt står for den største vareeksporten i landet, men at det vil bli rekruttert enda flere i kjeledress, med høy kompetanse – og alt det innebærer av meningsfullt arbeid. Men det har sine forutsetninger:
– Tilgangen på kraft må bedres betraktelig. Én rapport viser at 83 prosent av arbeidsplassene i det grønne skiftet er energikrevende. Nettkapasiteten i det mest kraftproduserende fylket er så dårlig, at all kraften ikke tas i bruk. Det er den største utfordringen, men det trengs også statlig, risikovillig kapital til å finansiere overgangen, for mye må oppskaleres.
Utdanning for fremtiden
– Vi har alt et skrikende behov for arbeidskraft, og med veksten blir det ikke bedre, for etter pandemien ser vi en klar tendens til at østeuropeiske arbeidere vender tilbake til hjemlandet, så det blir et krevende arbeidsmarked, mens vi får det grønne skiftet på skinner. Nå har vi intervjuet næringslivet, og fått god oversikt over hindre og muligheter, fortsetter Askeland, og avslutter:
– Minst like viktig blir det å sørge for at vi utdanner mange nok i de yrkesrettede fagene, og der er vi på god vei. 90 prosent av fylkets 16- til 18-åringer er under utdanning i de videregående skolene våre, og av dem velger halvparten nå yrkesfaglig utdanning. Det lover veldig godt for fremtiden!
Av Jarle Petterson