I Grenland skal bedre byutvikling skape mer liv i bysentra og transportløsningene skal forbedres. Regionen skal bli et enda bedre sted å bo, og være attraktivt for et mangfoldig næringsliv som tiltrekker seg høykompetent arbeidskraft. Virkemiddelet heter Bypakke Grenland.
– Hvordan skal vi tiltrekke oss flere kompetansebedrifter og få den arbeidskraften som trengs til å flytte til Skien eller Porsgrunn istedenfor Oslo? Det spørsmålet stiller Olav Risholt, som er prosjektleder for Bypakke Grenland, da han skal forklare hva bypakken egentlig går ut på.
Olav Risholt
Prosjektleder, Bypakke Grenland
Når man sier «bypakke», så tenker de fleste på løsninger med tiltak som bidrar til at veksten i persontrafikken tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange, slik at klimabelastningen reduseres. Og dette er en viktig del av Bypakke Grenland også, men de har mye større ambisjoner enn det:
– Svaret er at vi trenger mer attraktive byer. Ingen vil flytte til steder som ikke fungerer, og dit de flytter må det finnes spennende jobber. Derfor handler dette også om hvordan vi utnytter arealene og at vi ønsker å få typiske kunnskaps- og kontorbedrifter til å etablere seg i byene. På den måten skaper vi kraftfulle klynger med slike bedrifter i nærheten av knutepunktene. Da får du levende, livskraftige byer med alle tilbud som mennesker etterspør og et rikt arbeidsliv som forsterker hverandre. Det bidrar til vekst, forklarer Risholt.
Et langt løp
– I Grenland har alle de offentlige partene samarbeidet tett om areal, transport og klima siden 2008. Vi har sittet ved samme bord og jobbet oss fram til felles prioriteringer. Både administrativt og politisk – på tvers av forvaltningsnivå og kommunegrenser. Det har gitt resultater, sier fylkesordfører Terje Riis Johansen i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Terje Riis-Johansen
Fylkesordfører, Vestfold og Telemark
– Etter mange år med både statlige og lokale utredninger og planer fikk vi endelig på plass lokale vedtak om Bypakke Grenland i 2013. Belønningsavtalen vi fikk samme år var utrolig viktig for å komme i gang med positive og synlige tiltak og en kraftig satsing på buss. Stortingsvedtaket i 2015 satte virkelig fart på utviklingen, og nå i 2020 kan vi se flere av prosjektene ferdigstilt – og mange flere er under bygging. Belønningsavtalene med staten har hittil gitt oss over en halv milliard i tilskudd og sikrer fortsatt det attraktive busstilbudet vårt, sier Riis Johansen.
– Et av de store prosjektene er fylkesvei 32- Lilleelva. Dette er en ny forbindelse gjennom Porsgrunn sentrum, hvor det blant annet er bygd en miljøtunnel som gjør at gjennomgangstrafikken loses ut av bygatene, og ut mot E18. Dette tiltaket gir bedre fremkommelighet for bilistene som kommer raskere frem og gir et mye bedre bymiljø siden mye av gjennomgangstrafikken er borte fra sentrum, sier Risholt.
Et annet eksempel er kollektivknutepunktet med park på Landmannstorget i Skien. Det ble åpnet i slutten av september, og med dette tiltaket styrkes satsningen på kollektivtrafikken, men det bidrar også til skape en by som er attraktiv.
Løsningene må vinne over bilen
Det er utrolig kostbart å forsøke å bedre fremkommeligheten ved å bygge seg ut av det. Totalt sett er det mye mer lønnsomt å få dem som har mulighet til det til å reise kollektivt, gå, eller bruke sykkel.
– Men da må vi ha belønningsmidler som gjør at de velger bort bilen. Derfor går noen av de aller minste, enkleste og rimeligste tiltakene ut på å utbedre snarveiene. For eksempel å gruse opp en gjengrodd sti og sørge for belysning, eller sette opp et gelender. For hvis snarveien er mye raskere enn å gå rundt blir det mer attraktivt å gå, forklarer han.
Gang og sykkelbru over bryggevannet i Skien over til den nye videregående skolen og Klosterøya, koster i motsetning til de minste tiltakene kanskje 100 millioner, men korter samtidig ned avstanden med over to kilometer.
– Det gjør den brua til en veldig god snarvei selv om den koster litt, smiler Risholt.
– I stor grad handler mye av det vi gjør om å gi kollektivtrafikken, fotgjengere og syklister noen attraktive konkurransefortrinn slik at de velger bort bilen. Da gir vi også næringstransporten bedre vilkår, avslutter han.
Av Tom Backe