Home » Vekst i vest » Vekstnæringer på Vestlandet
Vekst i vest

Vekstnæringer på Vestlandet

Solveig Ege Tengesdal
Solveig Ege Tengesdal
Solveig Ege Tengesdal er leder i Vestlandsrådet og fylkesordfører i Rogaland. Foto: Rogaland Fylkeskommune

I TV-serien «Lykkeland» har vi nettopp sett hvordan Vestlandet – og Norge – ble en olje- og gassnasjon. Det var kanskje tilfeldig at oljen ble funnet, men det var ikke tilfeldig at olje- og gasseventyret utviklet seg slik det har gjort. 

Kloke og framsynte folkevalgte og embedsfolk, et omstillingsvillig næringsliv og tilgang på kompetent arbeidskraft er stikkord som forklarer det norske petroleumseventyret. Dette ble, i alle fall de første årene, skapt på Vestlandet.

Et halvt århundre er gått etter at den første oljen ble funnet i Nordsjøen. Olje og gass er fortsatt viktige pillarer i næringslivet. Men vi må tilpasse oss nye tider og nye utfordringer.

Vestlandskonferansen i Bergen 19. februar samlet 1500 ledere, politikere, gründere og studenter. Konferansen var for de som ønsker å være med å utvikle Vestlandet til en møteplass i verdensklasse, for å sitere programmet.

På konferansen ble det lagt fram en perspektivmelding for Vestlandet. Meldingen er utarbeidet av PwC, og beskriver Vestlandets unike fortrinn, hvilke muligheter og hvilke utfordringer vi kommer til å møte, og hvordan vi best kan sikre det potensialet som ligger i landsdelen vår.

Må satse på naturgitte fortrinn

Vestlandsmeldingen, som den kalles, mener at vi må satse videre på de naturgitte fortrinn som har gitt grunnlaget for de viktigste næringene vi har i dag. Disse er marine og maritime næringerolje og gassfornybar energi, og reiselivsnæringen. På alle disse områdene er Vestlandet store i nasjonal sammenheng.

Befolkningen i verden vokser, og mat skal i mye større grad produseres på en bærekraftig og energieffektiv måte. På Vestlandet har vi en unik posisjon gjennom å produsere næringsrike proteiner i havet. Dette forutsetter at vi fortsetter med bærekraftig fiskeriforvaltning og klarer å videreutvikle havbruksnæringen og løse biologiske og miljømessige forhold.

Mellom 80 og 90 prosent av internasjonal handel fraktes i dag med skipsfart. Transport av LNG/LPG, passasjertrafikk og cruisetrafikk vil øke mest. Vestlandet har gode muligheter til å få en moderne skipsflåte ved å ta i bruk grønn maritim teknologi.  Flere rederier langs kysten har allerede investert i løsninger som gir mindre utslipp. Satsingen på en miljøvennlig skipsfart gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner internasjonalt.

Vestlandet står for over 70 prosent av verdiskapningen innen olje- og gassindustrien. Størst er næringen i mitt hjemfylke, Rogaland. Olje og gass vil være en viktig del av næringslivet i mange år framover.

Vestlandet er en stor produsent av fornybar energi. Først og fremst gjelder dette vannkraft, men landsdelen har gode forutsetninger for utbygging av vindkraft, både på land og i havet.

Reiselivsnæringen på Vestlandet har hatt en kraftig vekst de siste årene. Vestlandet har 73 prosent av alle cruiseanløp og 32 prosent av utenlandske hotellovernattinger. Prognosene viser en fortsatt vekst i årene som kommer. Dette gir økt aktivitet på destinasjonene, samtidig som det er utfordringer knyttet til økt forurensing i fjordene. Det blir arbeidet for en grønnere turisme og for å spre reiselivsaktiviteten utover hele året.

«Vestlandskoden»

Det er vestlendingenes kunnskap, ferdigheter, arbeidskultur og samarbeidsevne som avgjør styrken, kvaliteten og vekstevnen i næringslivet på Vestlandet.

For at vi skal kunne utvikle landsdelen videre i en verden med store og raske endringer, mener perspektivmeldingen at vi må ta noen grep. Disse grepene blir samlet kalt for «Vestlandskoden» og består av fire elementer:

1. Gode strukturer for samarbeid, både mellom aktørene på Vestlandet, og mellom Vestlandet og eksterne nasjonale og internasjonale aktører.

2. Bærekraftig forvaltning og verdiskapning må være et styrende prinsipp. Selv om det ligger muligheter innen fortsatt produksjon av fossil energi, må arbeidet med å skifte over til lavutslippsteknologi intensiveres. Hydrogen kan bli en ettertraktet energibærer. Den kan produseres fra fornybar energi eller for eksempel fra fossil energi kombinert med karbonfangst.

3. Riktig kunnskap og kompetanse. Vi trenger en tettere integrering av arbeidsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner.

4. Evne til å digitalisere og ta i bruk ny teknologi. Dette krever at vi tilegner oss, og tiltrekker oss riktig kompetanse, og at vi våger å ta i bruk teknologien.

Digitalisering medfører at behovet for dataprosessering og lagring er i stadig vekst. Dette er kraftkrevende virksomhet der Norge og Vestlandet har spesielle forutsetninger for å tiltrekke oss internasjonale aktører. Vi kan tilby nær 100 prosent grønn kraft til Europas laveste priser. Kjølig og stabilt klima, effektiv logistikk og stabile politiske forhold er viktige beslutningspunkter for denne bransjen.

I enkelte næringer er vår landsdel helt i verdenstoppen på innovasjon og kompetanseutvikling. Vestlandets verdiskapingspotensial er likevel langt høyere enn hva vi greier å ta ut i dag. I årene framover må vi klare å ta ut dette potensialet på en mer optimal måte.

I Regionreformen styrkes fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler. Vestlandsrådet er opprettet for å ivareta denne rollen på områder som er felles og spesifikke for Vestlandet. Rådet er på ulike måter involvert i alle temaene som tas opp i perspektivmeldingen. Vi har en koordineringsfunksjon, og er et felles talerør overfor sentrale myndigheter.

Av Solveig Ege Tengesdal – leder i Vestlandsrådet og fylkesordfører i Rogaland

Nesta artikkel