Det gamle industristedet Mo i Rana er i rivende utvikling. En viktig medspiller er en velfungerende havn. Mo i Rana Havn KF jobber knallhardt for å rigge seg for morgendagens industri, men er tydelig på at norske myndigheter nå må følge med i timen.
– Vi liker å kalle Mo i Rana Norges grønne industrihovedstad, sier havnesjef Bjørnulf Tverå, og forklarer:
– Foruten den kommende batterifabrikken til Freyr, har vi flere industriaktører på kaikanten her. Freyrs satsning i Mo i Rana gir allerede ringvirkninger. Sammen med Nidec Corporation er det inngått partnerskap for å produsere energilagringssystemer. Det forventes en betydelig økning i antall arbeidsplasser i Mo i Rana.
Celsa Armeringsstål produserer armeringsjern av skrapmetall, og er Norges største gjenvinningsselskap. Andre større industriaktører er Elkem, Ferroglobe og Rana Gruber. Alle gjør en stor innsats i omlegging til grønn industri. I Mo i Rana har vi en lang industrikultur som vi er stolte av.
Byen er et knutepunkt, hvor E12, E6, Nordlandsbanen og Mo i Rana Havn møtes. Den strutter av optimisme, ikke minst skyldes det etableringen av Freyrs batterifabrikker. Anlegget skal stå ferdig i 2025, og vil da være en av Europas største battericelle-produsenter. Samme år skal også Norges nye storflyplass stå ferdig, Polarsirkelen lufthavn.
Store varestrømmer
– Batterifabrikken vil gi nye varestrømmer og store volumer. Storflyplassen vil utfylle og forsterke Mo i Rana Havns posisjon som logistikk-knutepunkt og reiselivsdestinasjon, sier havnesjefen, men fremveksten av nye industrier er avhengig av en velfungerende havn.
– For mange fins det ikke noe alternativ til frakt på sjø. Uten en velfungerende kai blir det ingen vekst, sier han.
Mo i Rana Havn har i dag om lag 1 000 skipsanløp hvert år, det meste knyttet til industri. Fire millioner tonn i året skipes ut og inn av fjorden. Byen er tuftet på rike malmforekomster, og fremdeles er malm den største eksportartikkelen, men andre varegrupper blir stadig større.
– Det handler om råvarer inn til industrien, og ferdige produkter ut, forteller Tverå.
Dypvannskai i 2025
Mo i Rana Havn og Mo Industripark har i lang tid jobbet med planer om dypvannskai, ny terminal og styrking av infrastrukturen i havneområdet. En flaskehals for realisering av dypvannskai er mudring av havna. For å lykkes er vi avhengige av at Kystverket får finansiering over statsbudsjettet.
– Det er en beslutning vi har ventet lenge på, og som vi nå forventer snarest vil bli tatt av stortinget. Dypvannskaien må nemlig være oppe å gå før Freyrs fabrikker er ferdige, ellers risikerer vi store utfordringer med logistikken, sier havnesjefen.
– Om noen år er det mulig at vi årlig skal håndtere 70 000 containere. Det krever plass, utstyr, kompetanse og teknologi. Med oppstart for mudringen neste år, vil dypvannskaien stå klar til bruk i 2025, fortsetter Tverå, og understreker hvilken betydning det vil få:
– En velfungerende havn med nødvendige kapasiteter er avgjørende for at industrien og næringslivet skal lykkes i sin satsing. Skal vi lykkes, må vi lage bærekraftige løsninger, organisere logistikkarbeidet og skape fordeler, slik at det kommer innbyggerne, industrien og brukerne i hele regionen til gode nå og i fremtiden!
Ser stort potensial i cruise
Et satsingsområde for det kommunale foretaket er cruisetrafikk. Mo i Rana Havn var godt i gang med å etablere seg som cruisehavn da koronapandemien brøt ut.
– Operatørene viste stor interesse, men så ble det bråstopp, forteller sier Øystein Lorentzen, økonomisjef og cruiseansvarlig i Mo i Rana Havn KF.
– Vi har fått på plass bookinger i 2023 og 2024. Målet er fire-fem anløp i året i første omgang, sier Lorentzen, og legger til:
– Cruisepassasjerene vil kunne glede seg over blant annet nærheten til polarsirkelen, bare én time med bil, majestetisk natur, et rikt kulturliv, fantastisk skjærgård og magiske grotter, for å nevne noe.
– Her skapes det også muligheter for dem som vil satse på turisme og øke interessen for Mo i Rana som turistdestinasjon.
Av Jeanette Høie