Skip to main content
Home » Fremtidens havrom » Tverrfaglig samarbeid i utbygging av havvind
Sponset

ImpactWind Sørvest er et prosjekt hvor NORCE, i samarbeid med sine forsknings- og industripartnere, skal bidra til en fundamental endring av hvordan havvind utvikles og bygges.

– Vi sikter mot en raskere og mer bærekraftig utbygging og etablering av en felles kunnskapsbase for deltakerne, sier prosjektlederen og seniorforsker i NORCE, Atle Blomgren.

Atle Blomgren

Prosjektlederen og seniorforsker i NORCE

Alle erkjenner at verdens energibehov må dekkes på en mer bærekraftig måte. Havvindsatsingen vil bidra til grønn omstilling av samfunnet, skape nye arbeidsplasser og frembringe den nødvendige kompetansen for å komme videre.

Går det raskt nok?

– Det haster med å fa innsamlet relevante data som underlag for havvindsatsingen, sier Blomgren.

Det skal bygges ut havvind i Nordsjøen utenfor Agder, Rogaland og Vestland fylke. NORCE ønsker å bidra til at søknadsprosessen fra beslutning til endelig utbygging blir raskere enn hittil.

Les mer om ImpactWind Sørvest her.

Et viktig samarbeid

– Jeg tror mye av grunnen til at vi lykkes med å samle partnerne i dette prosjektet er at vi fikk med oss interessenter langs hele kysten. Området ligger naturlig til rette for et samarbeid med sør-vest fylkene og næringslivet.

Prosjektet utgjør et tverrfaglig samarbeidskonsortsium på tvers av forskningsinstitusjoner, energiklynger, industri og annet næringsliv. Dette omfatter i dag blant annet Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, NorSea Group, Aker Offshore Wind, Norseman Wind, Shell, BKK, Agder Energi, Nordic Circles og Deep Wind Offshore.

Og flere er velkommen til å bidra å styrke forsknings- og utredningskapasitet.

– Industripartnere som ellers konkurrerer velger å dele kunnskap og data. Kunnskapsdeling på tvers ulike industrier gjør oss attraktive også for andre. Vi opplever at flere ønsker å ta del i dette, og vi er åpne for og ta imot flere. 

NORCE arbeider for å finne løsninger som kommer fellesskapet til gode og som øker den bærekraftige verdiskapningen, både nasjonalt og globalt. Les mer på norceresearch.no.

Mer spesifikk kompetanse mot havvind

Resultatene fra prosjektet vil bidra til å fremheve nye industrielle muligheter for norsk havindustri. I tillegg også legge til rette for etablering av gode videre- og etterutdanningstilbud innen alle aspekter av havvind.

– Vi har allerede flere utdanningstilbud som er relevante for havvind, men det er kompetansemangler innen blant annet de rent tekniske fagene, hevder Elisabeth Haugland Austrheim, som er forsker og administrator for ImpactWind Sørvest. 

Austrheim var med å utarbeide rapporten «Kartlegging av norske kompetansemiljøer», som var del av prosjektet «Leveransemodeller for havvind», der det ble gjennomført intervju av utbyggere og utdanningsinstitusjoner. På et overordnet nivå fant de for eksempel at det er kompetansehull innenfor vindteknikk og reparasjon av turbinblader.

Elisabeth Austrheim

Forsker og administrator for ImpactWind Sørvest

– Intervjuene lærte oss at vi allerede har et godt generelt grunnlag, men det må legges bedre til rette for mer spesialisering mot fremtidens drift og vedlikehold av vindturbiner til havs, sier Austrheim.

Hun anbefaler at utdanningsinstitusjonene tar opp denne tråden og kommer med tilbud om dette. For mange av dagens studietilbud skal ikke store endringer til for å tilrettelegge for en mer spesialisert vindkompetanse.

– Vi ser en stor etterspørsel etter mer kunnskap om havvind i industrien. Dette må møtes av at alle relevante fag finner sin plass og med forholdsvis små steg øker sine tilbud med en bedre vinkling mot havvind.

Miljø i fokus

Mulige negative konsekvenser for omgivelsene, spesielt for dyrelivet, er noe av grunnen til at havvindutbygging møter motgang. Prosjektet belyser at søknad- og utbyggingsprosess kan gjøres raskere uten at det går ut over hensynet til miljøet eller kvaliteten til konsekvensutredningene.

Der industri, konsulentselskap og myndigheter møter nye utfordringer, hjelper NORCE til med å frembringe nødvendig forskningsbasert kunnskap.

– Vi ønsker et kapasitetsløft gjennom å koble sammen universiteter, forskningsinstitutt og industri. Det er selve grunntanken i prosjektet, sier Thomas Dahlgren, som er forsker i NORCE.

Han legger også til at industripartene ikke vil trenge å spekulere rundt miljørisikoen i prosjektet.

Thomas Gunnar Dahlgren

Forsker i NORCE

– Alle deler kunnskap rundt miljøeffektene, har felles dataunderlag og trenger ikke benytte miljøutredningskompetanse som et konkurranseverktøy.

– Vi ser, tvert imot, en vilje til kunnskapsdeling på tvers av industriene og institusjonene som både er effektivt og ressursvarende, svarer Dahlgren.

Prosjektet lever videre

Blomgren legger til viktigheten av kapasitetsløft og påpeker at det skal være noe igjen når prosjektet er ferdig.

– Dette er et bærekraftig prosjekt, og når det er avsluttet så skal det ha bidratt til ny kunnskap og nye aktiviteter som kan leve videre, avslutter han.

Les mer på norceresearch.no.

Av Julie Malvik

Next article