Vekst og optimisme preget den nordligste landsdelen. For bare knappe fire år siden kunne Troms vise til landets største eksportvekst, og Finnmark hadde også veldig god utvikling, selv uten olje og gassressursene.
Målfrid Baik
Regiondirektør NHO Arktis
Og Nord-Norge levde godt av sjømaten, samtidig som reiselivet i nord hadde flere rekordår og vokste mest i hele landet. Verden hadde oppdaget nordlyset. Optimisme avlet mer optimisme, derfor var landsdelen også preget av store investeringsplaner på mange hundre milliarder.
Lavere omsetning etter pandemien
Men så kom koronaen. I løpet av få måneder ble det bekmørkt. I november 2020 rapporterte tre av ti bedrifter i Troms og Finnmark, ifølge NHOs medlemsundersøkelse, at de opplevde minst 50 prosent lavere omsetning enn på samme tid som året før.
På Svalbard meldte seks av ti om det samme. Like triste var tallene for permitteringer. På Svalbard hadde ni av de ti bedriftene som svarte på undersøkelsen, ansatte permitterte. I Troms og Finnmark meldte 34 prosent om permitteringer, og konkursfrykten i nord var større enn i resten av landet. Det ble ikke verken den jula eller det året vi ønsket oss.
Men vi står han av og gir oss ikke. Det fordrer likevel at vi i siste innspurt før målgang trenger litt ekstra hjelp. Det er avgjørende at regjeringen bidrar til at bedriftene som nå ligger med brukket rygg, får nødvendig økonomisk hjelp for å kunne sikre viktige jobber når samfunnet åpnes opp igjen. Det vil gi beste grunnlag for videre oppbygging, utvikling og vekst i landet og i nord.
Kompetanse og bærekraft
Til tross for at koronaen har rammet enkelte næringer i nord knallhardt, er det likevel mange bedrifter som har vist en enorm utvikling og omstillingsevne. Det bekrefter Innovasjon Norge Arktis som har gitt store bevillingssummer til innovative bedrifter i 2020. Dette lover godt fordi NHO har satt seg ambisiøse bærekraftsmål.
For oss i nord handler det om at vi må klare å høste og videreforedle våre verdifulle naturressurser på en måte som gir minst mulig fotavtrykk. I tillegg må ressursene i langt større grad enn i dag, gjenbrukes til ny aktivitet og energieffektive løsninger. I dag har vi bedrifter med spennende prosjekter innen nye energiløsninger. Vi har for eksempel gruvedrift som bygger på ny miljøteknologi og en sjømatnæring med nye grønne løsninger. Både i nord og på Svalbard videreutvikles og styrkes et bærekraftig reiseliv. Eksemplene er mange og gode i flere næringer, så det står ikke på viljen til å styrke vår grønne konkurransekraft.
Men vår største trussel er derimot mangel på folk og kompetanse. Seks av ti av NHOs medlemmer på landsbasis forteller at de har et udekket kompetansebehov. Siden behovet for fagfolk er stort i hele landet, blir det tøff konkurranse om de beste folkene. Skolen er bedriftenes viktigste leverandør, og skoleeier må derfor i enda større grad ta utgangspunkt i arbeidslivets behov i deres utdanningspolitikk. Det er også viktig å se utdanningsløpet i større og bedre sammenheng – universitetet, videregående skole og arbeidslivet.
Menneskene – den største ressursen
For å få til økt attraktivitet i det arbeidslivet vi har her nord, må det fremsnakkes. Allerede i barnehagen skal det fortelles om de spennende og artige arbeidsplassene vi har og hvilke vi kan skape. Foran oss ligger store utfordringer innen klima, miljø og det digitale skiftet, så kompetanse vil være avgjørende i tida fremover. Da er vi avhengig av å ha flest mulig i arbeid.
Vi har en velkjent demografisk utfordring med at vi blir færre. Stadig færre. Det er ikke bare de små kommunene i landsdelen som opplever redusert folketall. Utfordringen er den samme som den har vært i mange år – vi må tiltrekke oss flere mennesker, samtidig som vi utnytter det digitale skiftet til å løse fremtidige behov.
Vi må altså ha attraktivitet fremst i pannebrasken, samtidig som vi tar ut det potensialet i de menneskene vi har i landsdelen. I dag opplever vi fortsatt stort frafall i skolen og det har vi ikke råd til. Vi må sørge for at alle får sin plass i arbeidslivet. Vi har rett og slett ikke råd til å ha mennesker i utenforskap. For den største ressursen vil alltid være oss – menneskene, som skaper og lever her. For fremtiden er fortsatt i nord.
Tekst: Målfrid Baik, Regiondirektør NHO Arktis