Selvsagt kan du ha solceller på grønne tak

I furuskogen ved Magnor i Eidskog ligger The Plus, den nye fabrikken til utemøbelprodusenten Vestre. At målsetningen har vært å forene industri, klima og natur er tydelig.

– At solcellepanelene er spredt på denne måten er ingen ulempe, men det gjør planleggingen litt mer utfordrende med hensyn til kabling og konfigurasjon, sier Siri Øwrewall i Solcellespesialisten.

Siri Øwrewall

Prosjektleder

Vestre er Norges største produsent av møbler for byer, parker og offentlige uterom, og nå har de bygget en helt ny fabrikk på Magnor i Eidskog kommune. Målsetningen har vært å forene industri, klima og natur.

Inngrepene i naturen har vært minimale, og furustammene står bare meter fra fabrikkveggene. På taket er det planet over 20.000 pluggplanter, basert på innsamlet biologisk materiale fra omgivelsene. 

Mellom plantene er 888 solcellepaneler spredt utover. Det uvanlige arrangementet av paneler er bestemt av arkitekten i samarbeid med Solcellespesialisten. Målet er at det skal se ut som om solcellepanelene ligger spredt rundt i gresset.

En fordel for solcellenes effektivitet

– Mange tror at man ikke kan ha solceller på grønne tak, men det går helt fint, sier prosjektleder i Solcellespesialisten, Siri Øvrewall.

Faktisk kan grønne tak være en stor fordel sammenlignet med tradisjonelle flate industritak. Grønne tak blir nemlig ikke like varme, og solcellenepanelene, som blir 0,4 prosent mer effektive for hver grad temperaturen synker, vil dermed produsere mer strøm.

På Magnor har montørene fra Solcellespesialisten jobbet side om side med anleggsgartnerne fra Mattak. Det er lagt skinner over hele taket, men skinnene er dekket til med jord der det ikke er solceller.

– Vi har laget et sammenhengende system av skinner for å slippe å bruke ekstra ballast. Det er litt stein ytterst i kantene, men hovedsaklig er det vekten av jorden som utgjør ballasten til anlegget. Sammen med Mattak beregnet vi hvor tykt jordlag som måtte til, forklarer Øvrewall.

Utfordringen med solcellepaneler på grønne tak er skygge. Øvrewall forteller at man enten bør bygge panelene litt opp for å unngå at plantene kaster skygge på panelene, eller at man legger inn rutiner for å holde vegetasjonen nede.

– Vi har Solarlog monitoreringsutstyr på prosjektet, slik at vi kan vurdere strømproduksjonen opp mot målsetningen. Ligger produksjonen under, vil det mest sannsynlig være på grunn av at vegetasjonen, sier Øvrewall.

På The Plus har vaktmesteren uansett faste rutiner for å klippe gresset rundt panelene, siden panelene stikker bare 15-20 cm over taket.

– Å ha solceller på grønne tak er ikke noe problem, enten de installeres samtidig med etableringen av det grønne taket eller mange år etterpå, slår Øvrewall fast.

Verdens første i sitt slag

The Plus er verdens første prosjekt i sitt slag som oppfyller miljøkravene i BREEAM Outstanding, som blant annet betyr svært høye krav til energieffektivitet. Der er solcellene, som har en samlet installert effekt på 328 kWp, en viktig del av regnskapet.

Solcellespesialisten er vant til å jobbe med BREEAM-prosjekter, og vet hva som kreves.

– Beregnet produksjon på solcelleanlegget er 250.000 kWh i året, og det ligger vi an til å nå. I tillegg har vi bergvarme, forteller Lasse Nilsson, som er produksjonssjef på fabrikken.

Lasse Nilsson

Produksjonssjef

Det er boret 17 hull på totalt 4,5 kilometer, og installert to varmepumper som produserer varme og to som produserer kjøling. I tillegg til komfortkjøling i bygget, er det nemlig behov for kjøling i lakkeringsverkstedet. Lakkeringsprosessen er den delen i møbelproduksjonen som er aller mest energikrevende.

– Det er en et veldig komplisert integrert system med oppvarmingsystemet til bygget og prosessen i lakkeringsverkstedet, sier Nilsson.

– Vi varmer opp godset til 200 grader i en tørkeovn, for å drive ut fukt før lakkering. Så skal det kjøles ned til 40 grader før lakkeringen, og da blir det jo veldig mye restenergi fra produktene. Denne energien gjenvinner vi med et ekstra sett varmevekslere i ventilasjonsaggregatene, og via retur på kjøleanlegget føres varmen tilbake til energisentralen. I sentralen løfter varmepumpene energien til et høyere temperaturnivå, slik at vi kan utnytte varmen andre steder i bygget. Har vi ikke bruk for denne varmen i øyeblikket, kan vi isteden føre den til brønnparken og lagre den der til bruk på et senere tidspunkt.

Ambisiøse mål for fornybar energi

I tillegg til den svært energieffektive fabrikken på Magnor, har Vestre ambisiøse energimål som konsern. Nilsson forteller at fabrikken deres i Torsby i Sverige, 90 kilometer unna, også er utstyrt med solcelleanlegg, og at produksjonen av fornybar energi skal øke.

– Målet er at vi innen 2025 skal produsere mer fornybar energi enn vi bruker i hele konsernet.

Nå er fabrikken på Magnor inne i sitt første år med prøvedrift. Det er månedlige prøvedriftsmøter der energiproduksjon og -forbruk, ventilasjonsstyring og alt av systemer i bygget vurderes og følges opp mot entreprenørene for å optimaliseres.

– Det har blitt et veldig innbydende sted å jobbe. Industrien trenger jo ikke å være grå bygninger uten vinduer, omgitt av høye gjerder. Det kan være fine farger, fine materialer og innredning også, avslutter Nilsson.