Kompetansefylket Innlandet – satsing på livslang læring og karrieremuligheter

Utdanningsnivået i Norge er så vidt over gjennomsnittet for OECD-landene. Det er store forskjeller i utdanningsnivå mellom distrikt og mer sentrale områder, og Oslo har et høyere utdanningsnivå enn resten av landet. Om lag 55 prosent av unge i Norge begynner i høyere utdanning, og nesten halve voksenbefolkningen har fullført utdanning utover videregående opplæring. Unge som vokser opp i Innlandet tar mindre utdanning enn dem som vokser opp i sentrale strøk, og Innlandet har svakere gjennomføring innen universitets- og høyskoleutdanninger.

Sysselsettingen i Norge er høyest blant dem som har en utdanning i teknologifag, håndverksfag, helsefag eller som lærer. Det er vedvarende stor mangel på arbeidskraft innenfor flere av disse fagene. I Innlandet merker vi nå betydelige rekrutteringsutfordringer innen disse yrkesgruppene. I 2022 var det helse- og sosialsektoren som rapporterte om størst udekket kompetansebehov her, med 22 prosent av den samlede arbeidskraftmangelen. Det er særlig mangel på sykepleiere, men også arbeidskraftmangel i bygge- og anleggsnæringen, deler av industrien og i ingeniør- og IT-yrker.

Ole I. Gjerald

Seksjonssjef for regional kompetanse i Innlandet fylkeskommune

Satser på kompetanseutvikling 

Innlandet satser derfor på kompetanseutvikling som en viktig nøkkel for å håndtere arbeidskraftmangelen, den demografiske utviklingen, økningen i antall eldre og for å kunne ha gode velferdstjenester i årene som ligger foran oss. Økt kvalifisering skal redusere antall innbyggere i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Vi har sterke, innovative og internasjonalt markedsledende industri- og teknologimiljøer på Raufoss, i treindustrien i Moelv og i industriklyngen i Glåmdalsregionen. Gjennom regional kompetanseutvikling skal vi sikre kompetanse for det grønne skiftet og for å opprettholde et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv i Innlandet.

Karriere Innlandet 

Innlandet fylkeskommune har etablert Karriere Innlandet med ni regionale karrieresenter i fylket som en betydelig satsing for å møte de store samfunnsutfordringene. Senterne samarbeider tett med de videregående skolene, men arbeider ut fra et eget mandat og med egen ledelseslinje. Kvalifisering av voksne som står i eller utenfor arbeidslivet er det sentrale virkemiddelet for å dekke samfunnets kompetansebehov. Karriere Innlandet vektlegger at arbeidslivet er den viktigste arenaen for livslang læring, og at det er på arbeidsplassen at størsteparten av kompetanseutviklingen vil foregå fremover. Gjennom å satse på kompetanseutvikling skal Innlandet tiltrekke seg arbeidskraft, holde på og videreutvikle ansatte slik at de er faglig oppdaterte og konkurransedyktige i arbeidsmarkedet.

Karriere Innlandet vil i samarbeid med kommuner, næringsliv og utdanningsinstitusjoner skape langt bedre samsvar mellom hva utdanningssystemet «leverer» og det samfunnet har behov for. De ni karrieresenterne skal sikre tilgang til utdanning for personer som bor på mindre steder – langt fra et studiested – og som ønsker å ta en utdanning som ikke tilbys nær bostedet. Svært mange som står utenfor arbeidslivet ønsker å jobbe, enten heltid eller deltid. Med nærhet og tilgang til karriereveiledning og målrettet rådgivning om offentlige og private bedrifters kompetansebehov er det en kjerneoppgave for karrieresenterne å mobilisere denne arbeidskraftreserven.

Dekker arbeidslivets kompetansebehov 

Karriere Innlandet prioriterer utdanningsløp som er tilpasset de voksne deltagernes ønsker, drømmer og ambisjoner, og utreder løp som i større grad ivaretar både deltagernes og bedriftenes ønsker om mer fleksible kvalifiserings- og karriereveier. Mulighetene er mange. Karriereveiledernes kunnskap om alternative opplæringsmodeller innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer og en aktiv bruk av næringslivet skal bedriftene i større grad rekruttere fra arbeidskraftreserven og gi ansatte muligheten til å formalisere kompetansen sin. Bare de siste 12 månedene har Karriere Innlandet loset 2255 deltagere igjennom et kortere eller lengre videregående opplæringsløp, 1180 deltagere har fullført en yrkesfaglig utdanning og mer enn 100 deltagere har fullført agronomutdanning for voksne som er på vei inn i naturbruksnæringen. Dette er konkrete utdanningsløp som umiddelbart dekker arbeids- og næringslivets akutte kompetansebehov.

Endringstakten i kompetansebehovet gjør det avgjørende at utdanningssystemet er tilgjengelig, og at bosted ikke blir en hindring for å ta utdanning og oppdatere kompetansen gjennom livet. Innen høyere utdanning har universiteter og høgskoler sammen med fylkeskommunen et felles samfunnsansvar for å dimensjonere tilbudet og etablere fleksible tilbud som matcher arbeidslivets kompetansebehov. Karriere Innlandet utvikler i nært samarbeid med kommunene, NAV og arbeidslivsorganisasjonene et kunnskapsgrunnlag om arbeidskrafts- og kompetansebehov. Her avdekkes opptakskapasitet og praksiskapasitet f.eks. innen profesjonsutdanningene, og flere «ser» det samme utfordringsbildet.

Utdanningsinstitusjonene benytter på sin side karrieresenterne som lokasjoner for fleksible, samlingsbaserte utdanningstilbud, slik at tilbudene tilgjengeliggjøres utenfor de sentrale studiestedene. Et eksempel er NTNU som nå planlegger forkurs til sine ingeniørutdanninger ved karrieresenteret på Otta i Gudbrandsdalen. Karriere Innlandet forsterker særlig kunnskapsgrunnlaget om kompetansebehov innenfor ingeniørutdanninger, helse- og velferdssektoren, bygg og anlegg og innen teknologi- og IT-fag.

Fylkeskommunene har en sentral kompetanserolle i regionene – og dermed også en viktig nasjonal funksjon for et samlet kompetanseløft. Stikkordet er koordinering og regional samhandling. De videregående skolene, universiteter og høgskoler, studiesenter, kommunene og andre sentrale samarbeidsparter i Innlandet styrker det desentraliserte tilbudet og møter regionalt kompetansebehov. Læring i arbeidslivet er nødvendig for at arbeidstakere skal tilegne seg kompetanse slik at de mestrer nye oppgaver og bidrar til utvikling og omstilling. Innlandet er kjent for vakker natur, en rik kulturarv og sterke tradisjonsrike næringer. Globalisering, teknologiske fremskritt, det grønne skiftet og økonomiske omveltninger utfordrer den tradisjonelle arbeidsstyrken og krever økt tilpasningsevne. For å håndtere disse utfordringene og gripe mulighetene som ligger foran oss, er livslang læring selve nøkkelen.