Gjøvik går nye, smarte veier

Ved å involvere innbyggerne og næringslivet i mye større grad, skal Gjøvik bli ledende på bærekraft, vekst og utvikling. Kommunen har utviklet programmer og metoder for å sikre nye, spennende løsninger for medvirkning.

– Vi har noen framoverlente politikere i Gjøvik kommune som har vedtatt en sprek visjon: Universitetsbyen Gjøvik – ledende i bærekraft, vekst og utvikling, sier Anne Marthe Dahl Zettervall, prosjektleder og Bylabsjef i Gjøvik kommune.

– For å få til dette, er vi avhengig av en organisasjon som jobber sammen på tvers av fagområder og som ser nye måter å utvikle tjenestene på. Et av virkemidlene er Smartby-satsingen, et annet er Bylab-metodikken, sier hun videre.

Kommunens Smartby-program «Smart Gjøvik» er en satsing på smart og kreativ bruk av data og teknologi, både for byen og bygda. Med dette setter Gjøvik innbyggerne i sentrum. De tar i bruk ny teknologi, innovative metoder, samarbeid og samskaping for å bli mer bærekraftige, attraktive, produktive og tilpasningsdyktige.

– Vi skal sette fart på vedtatte politiske bestillinger. Dette ønsker vi å gjøre på flere måter enn det som er tradisjonelt i kommunen, sier Zettervall.

Viktig å henge med

– Innbyggerne er brukere og kunder av andre tjenester som utvikler seg raskt. Derfor må tjenestene vi utvikler være smarte og smidige. Vi kan ikke henge etter. Vi skal utforske og dytte litt på satte metoder, og bruke digitaliseringen og koble smarte tanker inn i ny og bedre praksis, sier Zettervall, og innrømmer samtidig at det kan være en krevende øvelse.

– Noen ganger handler det om penger, men ofte handler det om holdninger. Ved å være åpne og utforskende, kan vi få til ting som er utenfor boksen, selv om vi ikke har mer penger. Det er ikke lov å si: Dette har vi prøvd før, det går ikke. Samtidig er vi ydmyke for at lovpålagte oppgaver som helse og oppvekst stadig er utsatt for kutt.

Lokaldemokrati på sitt beste

Bylab er en del av Smartby-programmet, og er en metode for å involvere innbyggerne. Innbyggere i alle aldre, studenter, næringslivet, akademia og kommunen møtes rundt de samme utfordringene, og utvikler tjenestene sammen for Gjøvik kommune.

– Det skjer noe når vi setter oss sammen rundt bordet. Vi finner nye løsninger på felles problemstillinger, og gjerne helt andre løsninger enn om vi bare hadde drøftet det innad i kommunen. Dette er lokaldemokrati på sitt beste, sier Zettervall.

Bylabsjefen trekker frem strandområdet i Gjøvik som et eksempel der innbyggerne har vært med å bestemme.

– Politikerne ønsket en plan på hva vi kunne gjøre med linjen mot Mjøsa. Her lot vi innbyggerrøsten snakke. Mange dro frem turstien langs Mjøsa som et flott område med stort potensiale. Resultatet er mange raske tiltak som innbyggerne selv har forslått, sier Zettervall.

Et enormt engasjement

Zettervalls kollega og Smartby programleder, Pål Godard, forteller at de opplever et enormt engasjement når folk får mene noe om byen og kommunen sin.

– Folk er veldig glade for å få mene noe, og de tar det på alvor, sier han, og kommer med et eksempel der de sendte ut en digital spørreundersøkelse til innbyggerne i lokalsamfunnet Biri. Av drøyt 1500 innbyggere, fikk de inn svar fra nærmere 1000.

– Det kan vi kalle en høy svarprosent, konkluderer han.

Først i Norge

Gjøvik ligger langt fremme og er først ute i Norge med flere av prosjektene, som for eksempel appen #velreist. #velreist er et samarbeidsprosjekt mellom Gjøvik kommune, Byen vår Gjøvik og CC Gjøvik. Innbyggerne får poeng når de registrerer aktive og klimavennlige reisevalg i appen. Poengene kan de veksle inn i varer eller tjenester i lokale butikker.

Smart vintervei er et annet spennende prosjekt. Gjøvik kommune jobber sammen med Lillehammer, Hamar og Ringsaker med en løsning for smartere og mer effektiv vinterdrift av veg.

– Vi begynte med å involvere både innbyggerne og næringen, og samlet behovene. I fremtiden vil innbyggerne kunne se når og hvor det er brøytet og strødd. Samtidig vil de som drifter veien få oversikt over hva som er den mest effektive ruten å kjøre, og når de må kjøre ut for å rekke hele ruten, sier Godard.

Næringsliv og forskning

– Vi må heller ikke glemme det gode samarbeidet vi har med næringslivet og akademia. Vi bruker næringslivet på en annen måte, og stiller oss til rådighet for testing. Nærheten til Raufoss Industripark gir oss tilgang på ny og spennende teknologi, sier Godard, og trekker også frem det gode samarbeidet med NTNU og Fagskolen Innlandet.

– Vi søker ofte om forskningsmidler sammen, og vi stiller innbyggerne og teknologien til rådighet for forskning. Vi ønsker å være en kommune som tester ut nye ting og nye måter å levere tjenestene på. Vi vil være attraktive for både næringslivet, studentene og innbyggerne, sier Godard.

– Vi trenger flere familier og studenter som velger å bosette seg i Gjøvik kommune, også fremover. Derfor er dette arbeidet ekstra viktig, legger Zettervall til.

Tekst: Marte Frimand