Ved Slobrua Gjestegård gikk de nye veger da Norge stengte ned og avbestillingene skjøt i været.
– For oss satt det langt inne å stenge dørene. Vi ville ikke la krisa ta oss, sier hotellsjef Tina Barkbu ved Slobrua Gjestegård på Skarnes.
Bedriften måtte permittere over 80 prosent av staben og redusere driften da koronakrisa kom. Omsetningen falt med hele 44 prosent sammenlignet med fjoråret. Men de har holdt hjulene i gang og valgt å tenke nytt.
– Det var veldig rolig i starten, men det tok seg opp da vi begynte med takeaway. Tilbudet er blitt veldig godt tatt imot. Noen kommer tilbake og kjøper med seg middag både to og tre ganger i uka. Det setter vi utrolig stor pris på, sier Tina Barkbu og daglig leder Ulf Inge Vien.
Nye forretningsmodeller og inntektskilder
Likt med to av ti bedrifter på Østlandet har de endret forretningsmodell eller funnet nye inntektskilder som følge av koronaviruset. Andelen er høyest blant bedrifter innen varehandel, reiseliv og privat tjenesteyting. Samtidig oppgir tre av ti bedrifter at de har planer om å endre forretningsmodell eller finne nye inntektskilder i løpet av de neste tolv månedene.
Dette går fram av en forventningsundersøkelse som Kantar gjorde for SpareBank 1 Østlandet blant et representativt utvalg bedrifter på Østlandet i månedsskiftet april-mai.
Hans Olav Wedvik
Konserndirektør for bedriftsmarked i SpareBank1 Østlandet
Foto: SpareBank1 Østlandet
– I tillegg svarer hele 80 prosent av bedriftene at de tror behovet for omstilling blir større i løpet av de neste tolv månedene. Til sammenligning var andelen 45 prosent ved forrige undersøkelse i fjerde kvartal 2019. Det er bedrifter innen varehandel og privat tjenesteyting som i størst grad mener det vil være behov for omstilling, sier Hans Olav Wedvik, konserndirektør for bedriftsmarked i SpareBank 1 Østlandet.
Størst forventninger til etterspørsel og antall årsverk
Forventningsindikatoren blant bedrifter på Østlandet sank fra fjerde kvartal 2019 til andre kvartal 2020. Bedriftene har størst og fortsatt positive forventninger til etterspørsel og antall årsverk, mens forventningene til omsetning, lønnsomhet og investeringer er lavere og pessimistiske.
Forventningene varierer noe mellom bransjer. Lavest forventninger har reiseliv, industri og privat tjenesteyting. Høyest forventninger har primærnæringene og varehandel, men også her er det overvekt av pessimister.
– Tida med koronavirus har satt et sterkt preg på deler av norsk næringsliv, og det er ikke overraskende at forventningene har sunket siden forrige undersøkelse i fjerde kvartal 2019. Mange bedrifter har hatt tilnærmet full stopp i inntekter, mens kostnadene har fortsatt som før. Selv om myndighetene har satt inn flere krisetiltak for næringslivet, er det ikke rart at flere er usikre på framtida, sier Wedvik.
Frykter ikke konkurs
Men det er også lyspunkter å spore. Kun fem prosent av bedriftene sier de frykter konkurs i løpet av de neste tolv månedene. Konkursfrykten er høyest i industrien og reiselivsbransjen.
Tina og Ulf ved Slobrua Gjestegård ser imidlertid fremover, selv om de har måttet slå en strek over de største planene for 2020.
– Her skulle vi arrangere konserter og ha store sammenkomster og møter. Alle planene må gjennomgås nøye hver for seg, og noe blir nok vanskelig å gjennomføre i praksis selv om antallet mennesker som kan samles på ett sted øker. Men vi har skapt et nytt marked med takeaway og har holdt åpent i perioden med koronavirus. Vi har levert hverdag til folket nå, og så kan vi levere fest senere når tida er inne for det, sier Tina Barkbu.
– Vi vil bruke resten av året til å rigge oss for neste år. 1. januar 2021 starter vi på ny frisk, legger Ulf Inge Vien til.
Av Ingvild Bjørklund Wangen