Home » Vekst i Innlandet » En kompetansearbeidsplass som er viktig for klimaet
Sponset

Du har kanskje sett at noen busser kjører på biogass? Men visste du at biogassen kan være laget av bananskallet, kaffegruten og den råtne salaten du kastet i går?

Mjøsanlegget Biogass holder til på Roverudmyra Miljøpark i Lillehammer. Anlegget tar imot matavfall fra husholdninger og biprodukter fra dagligvareforretninger, restauranter, hoteller, storhusholdning og industri, og omdanner det til biogass, våtgjødsel og kompost. Selskapet eies av 18 kommuner og matavfallet samles inn fra de 250.000 innbyggerne som bor i disse kommunene. I tillegg prosesserer også anlegget innsatsfaktorer fra de fleste store renovasjonsselskapene som Østlandet Gjenvinning, Norsk Gjenvinning, Glør Partner og Ragn Sells.

– På toppen av dette tar vi også imot avfall fra Ålesundsregionen, Søre Sunnmøre, Volda og Ørsta, så totalt kjører vi cirka 30.000 tonn med matavfall og biprodukter gjennom anlegget vårt hvert år, sier Tom Werven, daglig leder på Mjøsanlegget Biogass.

Klimavennlig drivstoff

Under omdanning av matavfallet til biogjødsel, dannes det en gass. Denne gassen består i hovedsak av metan. Noe av gassen brukes til anleggets energisentral der det produseres damp til kokingen av matavfallet. Resten, omkring 90 prosent, blir solgt videre til GLØR som har fått utviklet et anlegg som renser gassen så den kan brukes som drivstoff. Biogassen selges deretter som drivstoff via AGA. Den årlige produksjonen av biogass tilsvarer rundt 2,7 millioner liter diesel. En drivstoffmengde som er nok til å holde 125 busser på veien hvert år. Biogass er klimanøytral fordi den allerede finnes i kretsløpet. Dermed tilføres ikke atmosfæren mer CO2 ved bruk enn ved naturlig nedbrytning, og for hver liter diesel man bytter ut med biogass, reduseres utslippet av CO2 med 2,7 kilo. Bruk av biogass er langt bedre for helsa enn fossilt drivstoff siden den ikke gir utslipp av sot- og støvpartikler og har mye mindre utslipp av nitrogenoksider. Biler som kjører på biogass støyer dessuten mindre enn for eksempel dieselbiler. I dag kjører rundt 40 av eierkommunenes renovasjonsbiler på denne biogassen, i tillegg til mange busser.

Tom werven

Tom Werven

Daglig leder på Mjøsanlegget Biogass

– Virksomheten vår er bra for klimaet og derfor veldig fremtidsrettet, men vi etterlyser sterkere krav om bruken av biogass. For eksempel syns vi at fylkeskommunen bør stille krav om at busstransporten skal foregå med busser som går på biogass i anbudsprosessene sine. For når de legger ut bussruta på anbud bør de samtidig stille krav om at busselskapene må bruke biogass som er produsert lokalt, påpeker Werven.

Gjødsel og grønne tak

En av restfraksjonene fra biogassproduksjonen egner seg svært godt som våtgjødsel siden alle næringsstoffene blir bevart gjennom hele prosessen. I forhold til kunstgjødsel er våtgjødselen langt mer miljøvennlig, fordi det må brukes fosfor som utvinnes av fosfatstein fra gruver i Marokko og andre steder i verden for å lage kunstgjødsel. Fosfor er en ressurs som ikke er fornybar og etter hvert vil tømmes. I biogjødselen fra Lillehammer derimot trengs det ingen tilsetninger, den inneholder både fosfor, nitrogen og kalium.

– Mesteparten av gjødselen går til lokale bønder, men vi lager også næringsrik hagejord som vi selger, samt biotak. Produksjonen av biotak tilsvarer et sted mellom 15–20.000 kvadratmeter hyttetak i året, forklarer Werven.

Moderne prosessanlegg

Biogassanlegget er et avansert prosessanlegg med mye teknologi, hvor det kreves mye kompetanse. På Mjøsanlegget Biogass ønsker de nå å knytte til seg lærlinger:

– Det kan være lærlinger i gjenvinningsfaget, innen mekanikk eller elektrofaget, for virksomheten vår dekker en rekke kompetanseområder, og vi har mye å lære bort, sier Werven.

Planlegger vekst

Mjøsanlegget Biogass har akkurat sendt søknad til fylkeskommunen om å utvide anlegget slik at det kan ta imot ytterligere 15.000 tonn i året.

– Da kan vi også begynne å ta imot husdyrgjødsel, for der ligger det store uutnyttede ressurser. I det hele tatt jobber vi i en spennende bransje med mye utviklingspotensial, avslutter Werven.

Av Tom Backe

Nesta artikkel