Brorparten av vann- og avløpsrørene i Norge er gamle. Noen så gamle at de faktisk er laget av tre. Og de trenger oppjustering til svimlende summer innen kort tid.
Oppjustering av vann- og avløpsrør i Norge er beregnet til å koste over 300 milliarder kroner frem til 2040. En svimlende sum med tanke på at det er slunkne kommunekasser som må finansiere moroa. Det rådgivende ingeniørselskapet Arealtek går i bresjen for å informere om rehabiliteringsmetoder som kan spare samfunnet for store kostnader. Kostnadsberegningen på over 300 milliarder kroner er basert på at man graver opp gamle rør og erstatter dem med nye. I mange tilfeller et overkill ifølge Emil Korsbrekke, M.Sc. VVA hos Arealtek.
– Du bytter ikke kledning på et hus bare fordi huset skal males, sier Emil Korsbrekke metaforisk.
Det finnes gode løsninger i gammel teknologi
– Det finnes gravefrie metoder som kan spare samfunnet for store summer, sier Emil videre.
– Metoder som ble funnet opp av engelskmenn tidlig på 50-tallet, og som er i hyppig bruk både i England og i Sverige den dag i dag. Men som ikke er så utbredt i Norge.
Metodene han refererer til kalles for «utblokking», «styrt boring» og «strømpekjøring». Fellesnevneren for disse metodene er at de baserer seg på gravefrie metoder hvor man bruker allerede eksisterende rør og kanaler til å legge de nye rørene.
Kostnadsbesparende?
– Veldig kostnadsbesparende, sier Emil med høy innestemme.
– Vi har en rammeavtale med Lillestrøm kommune hvor kostnadene ved å erstatte gamle rør i mange tilfeller nå er en tredjedel av kostnaden forbundet med å grave, fortsetter han.
– Fra 25.000 kroner til 8.000 kroner per meter rør.
Og da snakker vi kun om direkte kostnader. Ikke alle de andre indirekte kostnadene forbundet med omdirigering av trafikk, miljøregnskap og andre samfunnsmessige ulemper med graving. Heller ikke uforutsette kostnader som kan dukke opp når man graver i områder med vanskelige grunnforhold. Som eksempelvis i områder med kvikkleire.
– Vi må skryte av Lillestrøm kommune som virkelig har begynt å tenke nytt innenfor et fagområde som fortsatt er preget av konservatisme og lavest-anbud-prinsipp. Lillestrøm kommune har nå som hovedregel å kun grave opp grunnen der gravefrie metoder ikke er hensiktsmessig, sier Emil.
Kan ikke brukes over alt
Gravefrie metoder er ikke hensiktsmessig i alle sammenhenger, kan Emil fortelle videre.
– Når man skal erstatte gamle rør hvor både spillvann og kloakk går i samme rør, og hvor nye krav krever at man skiller disse, er ikke gravefrie metoder så godt egnet. Da er det å grave opp på nytt og erstatte med nye rør i de fleste tilfeller fortsatt den beste metoden. Det er ikke snakk om enten eller. Det er både og, sier Emil.
La fornuften bestemme – ikke anbudsprisen alene
– Hvis man hadde latt entreprenøren få spillrom nok til å vurdere hva som er best i hvert enkelt tilfelle ville man kunne spart mye tid og penger, hevder Emil. Noe dagens tilbudsinnhenting gir lite rom for.
– For ikke å snakke om hvor mye mindre miljøavtrykk det ville blitt, og hvor mye verdifull matjord som ikke hadde blitt berørt hvis vi hadde tillatt oss å tenke nytt, sier Emil avslutningsvis.
Av Oddvar Meyer