Grønn forebygging og håndtering av lekkasjer

Vannlekkasjer kan ofte forekomme i forbindelse med flom og andre naturhendelser, men kan selv da knyttes til mangelfullt vedlikehold. Heldigvis fins det spesialister som kan bistå, om uhellet først skulle være ute.

LekkasjeTeknikk i Oslo har høy kompetanse innen gravearbeider, vannlekkasjer, brudd på spillvannledninger og mye mer, og vet mye om hvordan lekkasjer kan forebygges.

– Vannlekkasjer kan du blant annet forebygge ved å få kontroll på overvanns- og dreneringssystemene, altså kummer, rør og sluk, og der kan vi hjelpe ved å utføre rørinspeksjon, komme på befaring og kartlegge problempunktene. En slik inspeksjon vil avdekke om det er behov for utbedringer, forklarer Therese Heggen Mo, som både er operatør og økonomiansvarlig i LekkasjeTeknikk.

Therese Heggen Mo

Operatør og økonomiansvarlig i LekkasjeTeknikk

Hun og kollegene opplever ofte at dreneringer er tette, avløpet har kollapset eller er klemt sammen.

Satser på gjenbruk

– I slike tilfeller vil vi typisk vurdere spyling, rensing, tømming av kummer eller graving. Når det gjelder lekkasje på vannledninger, kan vi ved mistanke om det hjelpe kunden å søke frem lekkasjen og utbedre den så raskt som mulig, slik at man unngår at unødvendig mye renset drikkevann går til spille, forteller hun.

LekkasjeTeknikk har markert seg som spesielt opptatt av gjenbruk, ombruk og sirkulærøkonomi.

– Det er vel ingen hemmelighet at det er mye bruk og kast i denne bransjen, også kalt lineærøkonomi, og videre bærekraftig er det jo ikke. Vi ønsker å snu dette, og fokuserer på sirkulærøkonomi, altså at vi bruker ting flere ganger, enten ved gjenbruk eller ombruk. På den måten tilfører vi ikke kretsløpet noe nytt, og henter færre ressurser fra naturen, sier daglig leder Thomas Mo.

Thomas Mo

Daglig leder i LekkasjeTeknikk

I den forbindelse deltar selskapet i et prosjekt som underleverandør for Andenæs VVS, der toaletter og servanter skal brukes om igjen, i stedet for å kastes.

– De har gjort en ombruks-kartlegging, for å vurdere hvilke toaletter og servanter som kan gjenbrukes. Det som skal skje, er at toalettene og servantene skal demonteres, vaskes og desinfiseres, før de skal pakkes om og påføres en kode, så de er klare for å brukes igjen. Vi har laget et vaskesystem sammen, hvor vi ikke bruker renset drikkevann, forteller Thomas.

Bruker regnvann

– Vi er også opptatt av å resirkulere avfallet som renses ut av rørene. Altfor mange som renser avløp lar avfallet fra stikkledningen gå ut på kommunal ledning, så i renseanlegget. Det må vi prøve å unngå, så vi har laget en løsning der vi kapper røret og bruker et fat til å ta imot det vi renser ut. Vi har en pumpe i fatet, og får silt ut fett og rust, før vi sender vannet til det kommunale nettet. Avfallet hentes av en tankbil, og leveres til et godkjent mottak.

Rent vann derimot, trengs til mange formål. Også der har LekkasjeTeknikk en løsning.

– I mangel av andre løsninger har vi hittil vært henvist til å bruke renset drikkevann i spylebilene våre, men det ønsker vi jo å unngå. Derfor har vi utviklet en løsning der vi samler opp regnvann, som fylles på en av spylebilene. Det er ikke så mye i det store bildet, men vi tenker at det er fint at alle gjør det de kan for å spare på renset drikkevann, mener Therese.

LekkasjeTeknikk har lang erfaring med vann og avløp siden 1979. I dag er de seks ansatte, med lokaler på Økern, fire spylebiler, én lastebil og to gravemaskiner.

– Vi er opptatt av å finne de beste løsningene for kundene, og å jobbe med bærekraftige løsninger. Vi driver blant annet med rørinspeksjon, der vi filmer rørene fra innsiden, høytrykksspyling av tette avløp, rens av avløp, trasesøk av vann- og avløpsledninger, lekkasjesøk og graving for utbedring av vannlekkasjer, drenering og mye annen rørproblematikk, sier LekkasjeTeknikk-sjefen.

Operatørene i selskapet er sertifiserte av Rørinspeksjon Norge, der Thomas Mo er med i faggruppa spyling og rørinspeksjon av private stikkledninger. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse, men LekkasjeTeknikk har også vært miljøfyrtårn-sertifisert siden 2019.

Av Jarle Petterson