Home » Vårt vann » Forskning til samfunnets beste
Sponset

Rent drikkevann i krana og god håndtering av avløpsvannet er helt essensielt for at samfunnet skal fungere.

Vi har allerede erfart at klimaendringer kan føre til kraftige byger som både kan skape lokale flommer og ras, men klimaendringene kan også påvirke vannkvaliteten.

– Når temperaturen øker, får vi mer plantevekst og lengre vekstsesong. Sammen med økt nedbør og økt tilrenning til vannkildene kan dette gi mer farge på vannet og økt organisk innhold, i tillegg til økt tilførsel av mikrobiell forurensning fra fugler og dyr, forklarer Maria Barrio som er forskningsleder i SINTEF.

Maria Barrio

Forskningsleder i SINTEF

Norge er mer utsatt for dette enn mange andre land, siden vi bruker mye overflatevann fra elver og innsjøer som råvannskilder. Andre steder i verden er det mer vanlig å bruke grunnvann som råvannskilde. Rester av medisiner, hormoner, kosmetikk og rester fra industriell aktivitet, kan også påvirke vannkvaliteten og utgjøre en fare for mennesker og økosystemer. Kommunene er lovpålagt å levere helsemessig trygt drikkevann, og utviklingen vi ser i dag kan medføre at drikkevannet vil trenge mer behandling og rensing enn tidligere for å opprettholde en kvalitet som er god nok.

– Dette er en del av det arbeidet som vi i SINTEF hjelper kommunene med, slik at de kan være sikre på at vannet de leverer er trygt. Vi søker også måter å gjøre dette på slik at prosessen blir bærekraftig, med minst mulig bruk av både kjemikalier og energi, fortsetter Barrio.

Bred forskning på vann

SINTEF arbeider også mye med hvordan de økte nedbørsmengdene, særlig i byene, kan håndteres best mulig for å hindre skader.

– I tillegg holder vi også på med prosjekter der vi ser på hvordan digitale verktøy kan bidra til å gjøre vannbransjen bedre, både når det gjelder hvordan man kan få mest mulig ut av data om vannkvalitet for optimalisering av vannbehandlingsprosesser, og også for å undersøke tilstanden på rørsystemene våre. Hensikten er blant annet at rørene byttes ut til riktig tid. Ikke for sent, men heller ikke for tidlig, siden det er dårlig ressursbruk å investere før det er nødvendig. Denne infrastrukturen skal vare i hundre år, og da må vi sørge for at vi tar beslutninger som er best mulig, forklarer Barrio.

I et annet prosjekt ser SINTEF på muligheter for å bruke avløpsvannet som en ressurs. Avløpsvannet inneholder både fosfor og nitrogen, og siden fosfor er en knapp ressurs som brukes til jordforbedring for at plantene skal få bedre vekst, er også dette viktig forskning.

Vann fra industriell virksomhet

En god del av norsk industri har produksjonslinjer som medfører utslipp av prosessvann. Dette vannet må også renses før det kan slippes ut i naturen eller ledes inn på det offentlige avløpssystemet. SINTEFs brede teknologikunnskap og ekspertise innenfor ulike vannrenseprosesser og teknologiske løsninger som benyttes både av offentlige (vannverkseiere) og private (industri) i dag, kan brukes i de fleste bransjer hvor vann på en eller annen måte benyttes industrielt. Akvakultur er et godt eksempel på dette. SINTEF sin rolle er å samarbeide med ulike aktører, både private og offentlige, for å finne frem til de beste og mest bærekraftige renseløsningene.

– Vi jobber ut fra kriterier for miljø, men også i henhold til økonomiske kriterier, samfunnsmessig betydning og en sosial dimensjon. Det er med andre ord viktig å se på totaliteten for å ta de rette beslutningene. Arbeidet vårt har en verdi ut over kroner og øre, siden trygt drikkevann, avløpshåndtering og håndtering av overvann er avgjørende for et velfungerende norsk samfunn, hvor klimaet er i endring.

Neste artikkel