BIOWATER Technology As/ 00009113
Dersom Norge skal ha håp om å innfri bærekraftsmålene, er det avgjørende at vi intensiverer arbeidet med utslipp, både fra kommunalt avløp og industri. I dag fins det gode løsninger for dette, som er i stadig utvikling.
De skjerpede kravene til avløpsvann-håndtering, som EUs avløpsdirektiv og Industriutslippsdirektivet, pålegger kommunene å redusere forurensningen fra kommunale renseanlegg, samt industrien å redusere utslipp til det marine miljøet. Her er det mye å forholde seg til.
For å best mulig oppfylle kravene i direktivene for industrien på nasjonalt nivå, er det to ting Biowater Technology har fokusert på de siste seks årene, ifølge Ilya M. Savva, CEO i Tønsberg-baserte Biowater Technology:
– Her er det avgjørende å bruke den teknologien som er mest effektiv, for å oppnå de ønskede behandlings-resultatene, og vi har utviklet neste generasjons teknologier, som tilbyr raske forbedringer sammenlignet med de tradisjonelle løsningene, sier han.
Nyskapende prosjekter
– Den patenterte CFIC®-prosessen vår gir en energibesparelse på opptil 50 prosent, sammenlignet med tradisjonell MBBR (Moving Bed Bio Reactor). Det er en løsning som nå er implementert for Gol kommune, og er også valgt som en del av nitrogenfjernings-løsningen for Kongsberg kommune, forklarer Marius Remman, prosjektingeniør i Biowater Technology.
Marius Remman
Prosjektingeniør i Biowater Technology
– Her har vi jobbet 18 måneder i et samspill-prosjekt (fase 1), og har nettopp undertegnet kontrakten for EPCI-leveranse (fase 2). Kontrakten er den største vi noen gang har signert, med en verdi på 400 millioner, legger han til.
– Vi har også vår patenterte HyVAB-teknologi, som gir en plassbesparelse på 50 prosent på kundens område, samt tilleggsgoder, som fem til tolv prosent forbedret biogass-kvalitet og en slamproduksjon redusert med 15-20 prosent. Denne løsningen behandler nå avløpsvann ved Vafos Pulp i Kragerø, hvor avløpsvannet behandles og forurensning omdannes til en verdifull energikilde, tilføyer prosjektleder Roksana Rymarczyk, og fortsetter:
– Anlegget er i drift, med bra renseresultater og biogass-produksjon. Her jobbet vi med pilot og FEED (Front End Engineering and Design) før vi fikk EPCI-kontrakten.
Roksana Rymarczyk
Prosjektleder i Biowater Technology
Biowater Technology arbeider så effektivt som mulig med kundene, slik at de kan hjelpe så mange som mulig, og bidra til at de reduserer sine kostnader. Siden etableringen i 2007, har selskapets styrke og fokus ligget i prosessteknikk.
Prosesskompetanse
– Som selskap fokuserer vi på å utvikle prosesskompetansen vår, og er stolte av å være et miljø hvor vårt team kontinuerlig kan utvikle ferdighetene. Vi mener at tett samarbeid med kundene, for å utvikle det beste prosesskonseptet på et tidlig stadium, er den beste fremgangsmåten i møte med de nye reguleringskravene, mener Savva.
– Vi startet med å levere pilot- og FEED-baserte tilnærminger til industrikunder i 2017, som muliggjorde utvikling av prosjektkonseptet i samarbeid, samt redusere risikoen for prosjektet, før byggekontrakten ble formalisert, forteller han.
Siden 2022 har norsk kommunesektor beveget seg mot en samspill-modell, ikke ulik FEED-studiene Biowater Technology har lang erfaring med. For øyeblikket er det omtrent 450 kommunale renseanlegg som må oppgraderes innen 2045. Rundt 320 av disse håndterer avfall fra færre enn 10 000 personer, og krever sekundær behandling.
– Sekundær behandling innebærer rensing av oksiderbart organisk materiale fra vannet, som ubehandlet vil frata vannkilder oksygen. Sekundær behandling må også være biologisk, og må implementeres innen 2035, understreker Biowater Technology-sjefen.
– I tillegg håndterer omtrent 60 anlegg avløpsvann fra mer enn 10 000 personer, og krever tertiær behandling, som må implementeres innen 2039 eller 2045, avhengig av anleggets størrelse. Tertiær behandling innebærer fjerning av nitrogen og fosfor. Disse renseanleggene krever også fjerning av mikroforurensing (farmasøytisk avfall) innen 2045.
– Det er vanskeligere å forutsi antallet industrianlegg, men all industri er pålagt å overholde direktivet om industrielle utslipp. Vi anslår at omtrent 250 industrianlegg krever rensing av enten KOF eller nitrogen. Industrikunder kan få fleksible tillatelser, hvis de bruker ny/innovativ teknologi. Det tjener selvfølgelig vi på.
Nye krav, nye metoder
Innen 2034 må industrikunder lage planer som viser at de er på vei til å nå EUs ambisjoner om null utslipp innen 2050. Også her har Biowater Technology løsninger klare:
– Vi leverer totalentreprise til både kommunal sektor og industrien. De tekniske løsningene inkluderer både tradisjonell teknologi og egenpatenterte løsninger, som CFIC® og HyVAB®. Førstnevnte brukes både i kommunale og industrielle prosjekter, og passer både til KOF- og nitrogenfjerning. HyVAB® er primært for bruk med høy konsentrasjon av avløpsvann fra industri. Dette er kun for KOF-fjerning, sier Savva.
Utviklingen på Biowater Technologys fagfelt er rivende, og selskapet, med egen FoU-avdeling, bidrar til den, med flere nye teknologier de mener vil ha avgjørende effekt i tiden som kommer.
– Hvilke tiltak bør kommuner og industri treffe for å møte krav som også passer fremtidens behov?
– Som jeg nevnte innledningsvis, mener vi det viktigste er at kommunen tidlig engasjerer leverandører med høy prosesskompetanse. Det er på den måten man sikrer mest verdi, og reduserer risikoen, forklarer Ilya M. Savva.
– Men kommunene må også være mer åpne for nye teknologier med fokus på bærekraft. Norske kommuner er nå pålagt å evaluere anbud med 30 prosent vekting på miljø. Vi kommer nok dessverre til å se at det kravet i noen grad vil bli utfordret, som er spesielt skuffende, sett i lys av at klimagass-utslippene må begrenses innen 2025, om vi skal ha håp om å holde oss innenfor en to graders oppvarming, slik den siste IPCC-rapporten indikerer.
– Jeg mener også det er avgjørende at både kommuner og industrisektor respekterer og prioriterer betydningen av innovasjon, og satser på bedrifter som investerer i de neste generasjonene prosessingeniører, avslutter han.
Av Jarle Petterson
