28. juli markerte dagen da vi brukte opp jordas fornybare ressurser for 2022. Denne dagen kommer tidligere og tidligere for hvert år og er blitt fremskyndet hele tre måneder de siste 35 årene. Resten av året forsyner vi oss av jorda på kreditt. Norge er i verdenstoppen, og grunnet vårt stadig økende forbruk hadde vi vår egen «overforbruksdag» allerede 12. april.
Her hjemme har vi tatt tilgang til fornybare ressurser som vann og strøm for gitt. Disse ressursene har vært fundamentet for oppbyggingen av en konkurransedyktig norsk industri. Vi opplever nå at klimaendringer og konflikter bidrar til at dette ikke lenger er en selvfølge.
Det haster
Vannmagasinene er på et historisk lavt nivå, det vurderes strømrasjonering i Sør-Norge og i Oslo iverksettes tiltak for å spare på vannet. Tilgang til ressurser er kritisk for hele jordas befolkning. Overgangen til en sirkulær økonomi, hvor ressursene forvaltes på en bærekraftig måte, er derfor ikke bare helt nødvendig, men det haster.
I motsetning til «bruk og kast» som kjennetegner den lineære økonomien, handler sirkulær økonomi om å holde verdiene i materialer, produkter og ressurser i omløp i økonomien så lenge som praktisk og økonomisk mulig. Hvis det er mulig returneres de til produksjonskjeden etter endt livsløp for å på den måten minimere generering av avfall.
Må utnytte ressursene bedre
Norge er i dag kun 2,4 prosent sirkulært (The Circularity Gap Report Norway, 2020), og vårt forbruk av naturressursene skjer i et langt større tempo enn naturen selv klarer å produsere. Samtidig har kun 20 prosent av avfallsstrømmene tilfredsstillende gjenvinningsløsninger. Det innebærer at vi må utnytte ressursene bedre og finne løsninger blant dagens avfalls- og sidestrømmer fra industri, landbruk, næringsliv og husholdninger.
Materialgjenvinningen må også økes. Lønnsomhet er i dag den fremste barrieren for en bærekraftig gjenvinning av ressursene. Prisen på jomfruelige råvarer er ofte lavere enn for sekundære. Dette er en medvirkende årsak til lav gjenvinningsgrad for mange ressurser. En annen utfordring er varierende kvalitet og tilgang på avfalls- og sidestrømmer.
Sirkulære verdikjeder
Flere av medlemsbedriftene i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) ser på dagens situasjon med ressursknapphet som et konkurransefortrinn. Ved å utvikle sirkulære verdikjeder og løsninger bidrar de til at Norge tar plass som foregangsland og gir sitt rettmessige bidrag til verdens samlede energi- og ressurskrise.
Visste du at Gyproc lager nye gipsplater av gamle som før ble kastet og derfor sparer miljøet for 1 200 tonn CO2, både i produksjon og i transport fra gruven, samt uttak av 17 000 tonn gips hvert år? Eller at Jøtuls vedovner produsert i Norge inneholder kun jernskrap fra Stene Stål Gjenvinning?
Enorme mengder energi og utslipp til vann og luft spares ved å omdanne noens avfall til en annens råvare. Sirkulær økonomi i praksis er helt avgjørende for å redusere samfunnets klimaavtrykk, og dermed helt avgjørende for oss, naturen og fremtiden vår.