Har du hørt om verdens overforbruksdag? Det er datoen som markerer når vi mennesker har brukt opp jordas ressurser for det inneværende året. I år var denne dagen 29. juli, og den kommer stadig tidligere.
Vi bruker naturen og jordas ressurser som om vi hadde 1,7 jordkloder å ta av. Det har vi som kjent ikke. Vi har bare én, og for å redde den må vi bruke ressursene den gir oss helt annerledes.
Å bruke ting flere ganger, og på forskjellig vis, er et godt sted å begynne. Halvparten av klimagassutslippene kommer fra uttak av råvarer og prosessering av dem til materialer, biodrivstoff og mat, ifølge EU. For å nå klimamålene er det derfor avgjørende at vi lykkes med å etablere en sirkulær økonomi, et verdisystem basert på gjenbruk av forskjellige materialer, ressurser og energi. For sirkulærøkonomi er ikke et mål i seg selv, det er et virkemiddel i klimakampen. Derfor må vi prioritere de tiltakene som gir størst resultater, og hvor sirkulærøkonomi bidrar til store utslippskutt.
Virkemidlene mangler
Plastproduksjonen er en slik næring. Plast er et fantastisk produkt som kan brukes om og om igjen, i forskjellige variasjoner, med utallige bruksområder. Likevel er det kun ti prosent av all plast som gjenbrukes, mens de resterende 90 prosentene blir brent, med store klimagassutslipp, eller ender opp i deponi eller som søppel på avveie.
Utslippene knytta til plastproduksjon er store, og forventes å vokse. Alle snakker om at plasten må gjenvinnes, men tiltakene har i stor grad uteblitt. Skal vi få en sirkulær plastbruk, må det bli lønnsomt å ta i bruk resirkulert plast i nye produkter. Til tross for strategier om både plast og sirkulærøkonomi fra regjeringa, er det fortsatt billigere med ny plast, enn med resirkulert. For virkemidlene mangler.
Så hva trenger vi?
Vi trenger konkrete virkemidler som skaper lønnsomhet for sirkulære løsninger. La oss ta en annen stor næring som bruker omlag 40 prosent av ressursene vi putter inn i økonomien og står for nesten 40 prosent av CO2-utslippene globalt: byggenæringen.
Noe av det første en ny regjering kan gjøre er å stille klimagasskrav til materialer i byggteknisk forskrift. Det vil gi sirkulære løsninger en konkurransefordel, samtidig som det vil kutte utslipp. Klimakravene til byggematerialer bør ha en varslet årlig innskjerping. Dette vil gi sterke insentiver i markedet for å investere i nye sirkulære løsninger og nullutslippsløsninger.
Tanken om å bruke ressursene flere ganger og til det fulle er grunnleggende logisk. Den lineære økonomien har imidlertid gjort det lønnsomt å alltid bruke nytt. Klimaproblemet har ikke råd til dette. Vi forventer handling av en ny regjering, ikke ved å lage nye strategier og handlingsplaner, men med konkrete virkemidler som skaper lønnsomhet for nye grønne, sirkulære løsninger.
Guro Hauge
Fagansvarlig for bygg og materialer i Miljøstiftelsen Zero
Av Guro Hauge