Overgangen fra dagens lineære «bruk-og-kast»-økonomi, til en mer sirkulær økonomi, er helt nødvendig dersom vi skal nå våre klima- og miljømål. Det innebærer en betydelig endring av samfunnet og måten vi forvalter ressursene våre på i dag, både for oss som privatpersoner og for næringslivet.
I dag er Norge et av de minst sirkulære landene i Europa, ifølge «The Circularity Gap Report». Kun 2,4 prosent av ressursene vi bruker går tilbake til kretsløpet, mens resten av verden ligger på et snitt på 7,9 prosent. Nederland, med sine 24,5 prosent, leder an som det mest sirkulære landet i Europa – med en ambisjon om å være 50 prosent sirkulære innen 2030.
Tina Wågønes
Daglig leder, NCCE
Alle forutsetninger for å lykkes
Kan vi løfte oss opp fra dagens jumboplass til å bli et foregangsland innen sirkulær økonomi? Norge har alle forutsetningene for å lykkes. Vi har god økonomi, takket være eksport av våre naturgitte fortrinn som vannkraft, olje, gass og fisk, og tilhørende spisskompetanse. Vi lever i et tillitsbasert demokrati med en høyt utdannet befolkning og mange sosiale goder, og vi har forpliktet oss til å nå ambisiøse klima- og miljømål. Alt ligger dermed til rette for at vi skal kunne konkurrere om å bli ledende på dette området. Det har vi klart tidligere, og med langt dårligere forutsetninger for å lykkes enn det vi har i dag. Men har vi det for godt i Norge?
Krever tett samarbeid
Intellektuelt skjønner vi at det haster med å omstille oss til et mer klimavennlig og bærekraftig samfunn, men kjenner vi at det brenner under føttene våre? Vi begynner så smått å merke varmen, med knapphet på grønn energi, økte strømpriser og EU-regulativ som påvirker konkurransevilkårene. Et eksempel på det siste er når kraftselskapene nå må bygge laksetrapper i vassdragene for å kunne selge grønn kraft, når EU inkluderer nye miljøkrav i definisjonen av grønn kraft. Sammen med et skred av nye EU-regulativ, må vi også øke hastigheten i arbeidet med å tilpasse nasjonale regelverk og rammebetingelser til en mer sirkulær økonomi. Dagens avfallsregelverk ble laget med utgangspunkt i en lineær økonomi, hvor avfall er siste endestopp, og ikke en ressurs. I tillegg trenger vi økonomiske insentiver og støtteordninger for å åpne markeder og skape konkurransedyktige vilkår for resirkulerte produkter – på samme måte som det i sin tid ble innført momsfritak og andre fordeler for å skape et marked for elbiler.
Skal vi lykkes med å få fart på omstillingen til en mer sirkulær økonomi, kreves det nå et tett samarbeid og dynamikk mellom myndigheter, næringsliv, forskning, innovasjon og kapital. Det er nettopp her næringsklynger som NCCE har en viktig rolle, ved å legge til rette for samarbeid og innovasjon. Sammen har vi gode forutsetninger for å lykkes med å bli et foregangsland innen sirkulær økonomi, og skape grønn vekst – også for fremtidige generasjoner.