Pål Wien Espen i IKT-Norge mener vi bør ta de digitale truslene på større alvor og at alle må forberede seg bedre for å motstå angrep.
– Norge har blitt mer utsatt og situasjonen er alvorlig, sier Pål Wien Espen. Han arbeider som direktør for infrastruktur, sikkerhet og forsvar i IKT-Norge.
Det Wien Espen forteller underbygges av de alvorlige trusselvurderingene som ble lagt frem i februar. Der understrekes det at det har blitt større sjanse for at vi blir utsatt for sabotasjeangrep, samt at digitale angrep og hybrid krigføring vil tilta.
– Det geopolitiske bildet er uoversiktlig og blir stadig mer uforutsigbart. Totalbildet blir enda mer krevende og mer vanskelig for oss som en liten nasjon å navigere i, fortsetter han.
Pål Wien Espen
Direktør for infrastruktur, sikkerhet og forsvar i IKT-Norge
Trusselbildet skjerpes
En viktig del av risikobildet er at vi som nasjon kan bli utsatt for organiserte kampanjer eller forsøk på å bli lurt. Enkeltpersoner sitter ofte med nøkkelen til ulike systemer og kan derfor bli virkemiddelet de som vil angripe går etter. Enten ved å få oss til å trykke på skadelige lenker, men det kan også være at de benytter insidere, som enten gjør jobben for dem med ulike belønninger, eller at de truer ansatte på innsiden.
Når trusselbildet skjerpes, og trusselaktørene stadig får bedre verktøy, krever det mer innsats å avdekke og å stå imot angrep. Trusselaktørene i Russland og Kina har svært store ressurser og representerer en annen kultur, og de skiller ikke så nøye mellom angrep mot privatpersoner, privat og offentlig virksomheter for å oppnå sine mål.
– Den digitale infrastrukturen vår handler ikke bare om bokser og kabler, minst like viktig er laget av tjenester som ligger på toppen. Nærmest alle tjenester i samfunnet blir båret av det digitale. Hvis disse tjenestene ikke fungerer, så lammes hele samfunnsmaskineriet. Derfor er dette så viktig, understreker Pål Wien Espen.
Alle kan gjøre noe
– Myndighetene må være flinkere til å informere og minne oss om truslene og veilede. Men samtidig må også vi som enkeltpersoner bli mer årvåkne og rett og slett utvise en større grad av forsiktighet.
For bedrifter og organisasjonene er det viktigste å skaffe seg en oversikt over sine egne sårbarheter. Noen vil trenge ekstern bistand i dette arbeidet, men allikevel trenger det ikke å være veldig omfattende. IKT-Norge anbefaler alle som ikke har tilstrekkelig kompetanse, eller kapasitet, til å inngå avtale med profesjonelle tilbydere av sikkerhetsløsninger.
– Det handler først og fremst om å bevisstgjøre seg om hvilke systemer bedriften er helt avhengige av og hvilke reserveløsninger som finnes dersom disse systemene faller ut. Dernest er det smart å ha en plan for hvem man kan kontakte, og som kan hjelpe dere med dette hvis noe oppstår.
– Mitt råd er i alle fall å gjøre en innsats på dette området, for alt er bedre enn ingenting. Å tenke igjennom, og å lage enkle planer for hva du skal gjøre når noe oppstår, sier han.
Totalberedskapsmeldingen
Ifølge Pål Wien Espen inneholder den nylig publiserte Totalberedskapsmeldingen mye positivt, men har ikke nok konkrete tiltak som i tilstrekkelig grad møter de reelle truslene. Mens politikerne har levert et historisk løft for Forsvaret, gir meldingen ikke tilsvarende signaler om å styrke sivilsamfunnets evne til å stå imot og håndtere faktiske utfordringer.
– Vår totale forsvarsevne avhenger av at både det private og sivile samfunnet fungerer og støtter forsvaret. Det er ikke de fysiske angrepene som utgjør den største trusselen, i overskuelig framtid, men hybride angrep, som i hovedsak rammer den sivile delen av samfunnet. Derfor er det nødvendig med en langt større satsing også på å sikre sivilsamfunnet.
– Dessverre tror jeg ikke det er et spørsmål om du blir angrepet, men om når! Det gjelder særlig for de aktørene som driver innen kritisk infrastruktur, som vann, strøm, kommunikasjon og helse. Det er særlig dette trusselaktørene ønsker å ramme – for å skape uro, splid og usikkerhet i befolkningen, avslutter Pål Wien Espen.
