Globalt står vi overfor en økende mat-usikkerhet. I Norge tyder mye på at vi vil bli mer eksponert for både nasjonal og grenseoverskridende risiko for sviktende matproduksjon.
– Matproduksjon er ulik absolutt alle andre produksjoner. Så lenge vi har rikelig tilgang har maten liten verdi. Men i motsatt fall, ved usikker eller dårlig tilgang, har den nærmest uendelig verdi. Det sier Nils Vagstad, administrerende direktør i NIBIO
Unik når det gjelder sårbarhet
I Norge har velstandsvekst, økt produktivitet i jordbruket og import av matvarer bidratt til rikelig tilgang på nok, næringsrik og variert mat. Som følge av dette har maten ikke blitt verdsatt og gjerne tatt som en selvfølge, mener Vagstad.
– I tillegg har vi troen på at tryggheten vi omgir oss med er evigvarende. Men så undervurderer vi sårbarheten i verdensøkonomien. For å ivareta samfunnet må vi skjerme oss mest mulig mot ustabiliteten som vil være i verden rundt oss.
Matproduksjonen er også unik når det gjelder sårbarhet, sier NIBIO-direktøren.
– Dette er en kompleks biologisk produksjon avhengig av kompliserte samfunnsmessige, økonomiske og politiske konstruksjoner – og ikke minst vær og klima. Det tilsier at matproduksjonen må behandles på en helt annen måte enn andre produksjoner. Den er grunnleggende for samfunnsstrukturen. Mat og matsikkerhet bør sidestilles med andre avgjørende strukturer, som for ejsempel Forsvaret, fordi den er fundamental for samlet samfunnssikkerhet og den totale beredskapen.
To tilnærminger
Ifølge Vagstad er det to tilnærminger til utfordringene vi står overfor:
– Den ene er akuttberedskap i form av for eksempel kornlager og såvarelager. Beredskapslager er en billig og logisk forsikring.
– Og så må produksjonen i landbruket være høy og bærekraftig landet rundt. Vi må ta vare på matjorda, og sikre bosetting og matproduksjon også i nordlige deler av landet. Vi må sikre og trygge produksjonen av storfe og sau for å sikre kjøtt og melk.
Han påpeker også at tilgang til blant annet egnet areal, godt genetisk materiale, samt tilgang på vann – som globalt setter store begrensninger – og gjødsel er vesentlig.
– Og så må vi håndtere sykdommer og helse. Kompetanse i form av dyktige folk og avansert teknologi blir svært viktig.
– Pilarene for beredskapen er et aktivt og levedyktig landbruk, mangfold i produksjoner, kompetanse og god rekruttering – rett og slett levende bygder og landbruk i hele landet. Nettopp derfor er det kanskje også riktig å se landbrukspolitikken som mer enn bare næringspolitikk, avslutter Vagstad.
Skrevet av Siri Elise Dybdal, senior kommunikasjonsrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)