Smilefjesordningen til Mattilsynet er blitt tre år. I løpet av denne tiden er tusenvis av smilefjes delt ut til serveringssteder over hele landet. Sammen med en god del strekmunner og en sjelden gang et surt fjes.
I januar 2016 startet Mattilsynet med smilefjestilsyn på kafeer og restauranter. Etter tre års drift er Mattilsynets konklusjon at ordningen har ført til bedre hygieneforhold, raskere retting av påpekte avvik, og bedre standard på rutiner og ledelse i serveringsbransjen.
Dette kan vi dokumentere. I en spørreundersøkelse vi gjennomførte blant serveringsbransjen, svarte 98 prosent at de var godt kjent med ordningen. 83 prosent svarte at de hadde tillit til Mattilsynets arbeid, og 60 prosent mente smilefjes hadde betydning for kundenes valg. 77 prosent mente bransjen har bedret sin utøvelse av hygieneregelverket, og 44 prosent svarte også at de hadde blitt bedre selv. Dette er positive tall, og vi i Mattilsynet vil gi en honnør til hvordan serveringsbransjen har tatt imot og fulgt opp denne ordningen.
Nasjonal og uanmeldt
Over 7500 restauranter og kafeer over hele landet inngår i ordningen. Tilsynene er uanmeldte. Serveringsstedene har rett til å utbedre de påpekte avvik, melde fra til Mattilsynet og få et nytt besøk innen ti virkedager etter at de melder fra. Derfor har de aller, aller fleste serveringsstedene som omfattes av ordningen nå et smilefjes ved inngangsdøren. Smilefjes-symbolene forteller ikke noe om hvor god eller dårlig maten er, symbolet er et enkelt uttrykk for hvordan mattryggheten er i varetatt ved serveringsstedet. Smilefjesordningen gir videre publikum mulighet til å foreta valg av spisesteder ut fra rangeringen som symbolene gir. Resultatene er også tilgjengelige på Matportalen.no/smilefjes.
De fleste får smilefjes
Etter tre år med smilefjes har antall serveringssteder som fikk smilefjes ved førstegangstilsyn på landsbasis økt fra 68 prosent i 2016 til 81 prosent i 2018. Samtidig er antallet som fikk strekmunn redusert fra 30 til 17 prosent, og serveringssteder som fikk sur munn er nå bare to prosent.
Selv om situasjonen blir stadig bedre, finner Mattilsynets inspektører fortsatt forhold som må følges opp før smilefjeset er på plass. Inspektørene finner flest brudd på krav om merking av allergener på menyer og lignende. Etter allergimerking følger anmerkninger på hygienisk standard på lokaler og utstyr, rutiner for internkontroll, håndvask, samt brudd i kjølekjeden.
Smilefjesordningen er en suksess, både for serveringsbransjen og for Mattilsynet. Bransjen har i disse tre årene vist et vesentlig løft når det gjelder generell hygiene og forståelsen av regelverket. Dette er gode nyheter for det enkelte serveringssted, det er bra for publikum som nå får mer informasjon, og det er bra for mattryggheten.
FAKTA: DETTE ER SMILEFJESORDNINGEN
Smilefjesordningen startet 1. januar 2016. Cirka 7500 serveringssteder er med i ordningen, som er de aller fleste kafeer og restauranter. Gatekjøkken og cateringvirksomheter er ikke omfattet av ordningen. Når Mattilsynet kommer på smilefjestilsyn, er det fire hovedområder som kontrolleres av inspektøren:
- Ledelse og rutiner
- Lokaler og utstyr
- Mathåndtering og tilberedning
- Sporbarhet og merking
Gjennom uanmeldte tilsyn deles det ut tre symboler, og en smilefjesrapport skal henge godt synlig for alle som gjester serveringsstedet. Symbolet varierer mellom smilefjes, strekmunn og sur munn, og er et enkelt uttrykk for hvordan mattryggheten er ivaretatt ved serveringsstedet.
Smilefjesordningen
gir publikum mulighet å foreta informerte valg av spisesteder ut fra
rangeringen som symbolene gir. Publikum kan også finne alle resultater
fra smilefjesordningen digitalt på nettstedet Matportalen.no.
Av Karina Kaupang, direktør avdeling mat i Mattilsynet