Enkelte unge opplever at familien legger begrensninger på deres liv. Kanskje får man ikke lov til å ha kjæreste, ha de vennene man ønsker, eller bruke de klærne man vil. Hvis man opplever at ens egen familie har helt andre forventninger enn man selv har, kan det oppstå ulike responser på dette.
Det kan være flere grunner til at unge lever et dobbeltliv. Noen unge lever et slikt liv fordi de ønsker å vise familien at de respekterer deres verdier og normer, og at de ikke ønsker å såre familien. Det finnes ulike grader av dette, med få eller mange skjulte handlinger. Familiens kontroll over ens egne handlinger, kan føre til at man hemmeligholder store deler av sitt eget liv.
For enkelte unge kan et dobbeltliv være en strategi for å kunne leve det livet de selv ønsker. Konsekvensen kan være at man må lyve for å leve det livet man selv ønsker. Det blir vanskelig å holde styr på hva man sier og gjør, og hvilken informasjon man gir til ulike personer. Man kan være redd for hva som vil skje, dersom det andre livet du lever blir avslørt.
Urimelige begrensninger og kontroll
Det er helt vanlig at foreldre setter grenser for sine barn som en del av barneoppdragelsen. Men i noen tilfeller setter foreldre helt urimelige begrensninger.
Enkelte unge kan oppleve så sterk kontroll at det bryter med deres rettigheter i henhold til barnekonvensjonen og norsk lov.
Dersom man opplever at grunnleggende rettigheter til å bestemme over eget liv blir brutt i henhold til din alder og modenhet, utsettes man for negativ sosial kontroll. Kontrollen kan utøves ved bruk av psykisk press, trusler, tvang og vold. Formålet med negativ sosial kontroll er at enkeltpersoner skal leve i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier.
Ryktesspredning
Årsaken til at familien utsetter en for negativ sosial kontroll, kan skyldes at de er bekymret for å bli utsatt for negativ sladder og ryktespredning i sitt miljø. De kan også være bekymret for at familien skal tape ære ved at barna ikke oppfører seg «ordentlig».
Å være i en slik situasjon er utfordrende. Dersom kontrollen er så sterk at man oppfatter den som hemmende på det livet man ønsker å leve, har man kanskje behov for å snakke med noen.
Det kan også hende at familien ønsker å ha kontroll over hvem man skal gifte seg med, og har foreslått hvem du kan gifte deg med. Et slikt arrangert ekteskap er lovlig i Norge, men man kan si nei dersom man ikke ønsker å gifte seg. Det kan være svært vanskelig å gå imot familiens ønsker.
Man kan være usikker på hva man skal/kan/burde gjøre i en slik situasjon. Det er derfor viktig at man snakker med noen som kan gi deg råd og veiledning.
Kilder og informasjon: IMDi.no, rødekorstelefonen.no, regjeringen.no
Av: Kristian Myhren Pharo, [email protected]