Home » Mangfold og inkludering » Integrering gjennom arbeid
Sponsored
Sponset av:

Innvandrere som bor i Norge har kommet hit av ulike grunner. Flukt og familiegjenforening er de vanligste innvandringsårsakene for nye landsmenn. For disse er arbeid nøkkelen til integrering. Statsminister Erna Solberg understreket betydningen av frivillig innsats i dette arbeidet da hun besøkte Caritas ressurssenter.

Av: Ellen Høvik, Leder kommunikasjon og marked, Caritas

– Caritas og andre organisasjoner i frivillig sektor gjør en kjempeviktig jobb for integreringen, sa statsminister Erna Solberg da hun besøkte Caritas Norge i vår. Det var Solberg som i sin tid åpnet senteret i 2011. Nå fikk hun se de ulike metodene Caritas bruker for å hjelpe flyktninger og innvandrere inn i arbeidslivet.

– Vi gir veiledning til rundt 40 personer om dagen, samtidig som vi har fire norskkurs med omtrent 80 deltakere. De som ønsker det kan også delta i selvhjelpsgrupper for arbeidssøkere, eller få en arbeidslivsfadder, sier Per Wenneberg, leder for innenlandsarbeidet i Caritas.

En del av samfunnet

I 2018 fikk Caritas mer enn 20 000 henvendelser fra innvandrere og flyktninger om norskkurs og andre kompetansehevende tiltak. Slike tiltak er viktige fordi de raskt gjør at innvandrere kan bli en del av samfunnet rundt seg. Det kan igjen gjøre at de i mindre grad føler seg isolerte og opplever psykiske vansker i sitt nye land. En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at innvandrere, i større grad enn andre grupper i befolkningen, er plaget av psykiske problemer.

Solberg viste stort engasjement for norskopplæringen og de besøkendes erfaringer. Hun hadde også noen råd til arbeidsgivere.

– Nordmenn bør bli flinkere til å anerkjenne innvandreres kvalifikasjoner, sa Solberg. Hun fremhevet anonyme søknader som et tiltak som kan forebygge diskriminering. Dette ble applaudert av Luminita Garab fra Romania. Hun har en mastergrad i klimaforskning, men jobber med å lage kaffe.

– Anonyme søknader er et bra initiativ. Da blir det kanskje lettere å komme på jobbintervju, sier Garab.


Rumenske Luminita Garaba, nederlandske Anne Ronald van Splunder og kenyanske Henry Mburu var blandt dem som delte sine erfaringer som utenlandsk arbeidssøker i Norge. 
Foto: Ellen Høvik

Viktig å kunne norsk

En av de store utfordringene de fleste innvandrere møter er et arbeidsmarked de ikke kjenner. Særlig er språket en utfordring. Ronald van Splunder fra Nederland fikk seg jobb i Bærum kommune etter å ha gått på norskkurs og språkkafé.

– Jeg fikk jobb etter få måneder i Norge. Den er ikke helt relevant, da jeg i Nederland jobbet som inspektør på byggeplasser, men jeg lærer noe nytt og snakker norsk hele tiden, forteller han. 

Kenyanske Henry Mburu går på norskkurs og deltar på CV- og jobbsøkerkurs. Han satser på at det skal ordne seg med relevant jobb innen økonomi- og finans når norsken blir bedre. Foreløpig jobber han i restaurant- og servicebransjen. Mange er i lignende situasjon som Henry. De har gode kvalifikasjoner, men får ikke jobb fordi de ikke snakker språket i landet de kommer til.

– Konkurransen om jobbene i finansbransjen er såpass stor at selv om det er en internasjonal sektor, er det ikke tilstrekkelig å kunne engelsk for å få jobb, men jeg får god hjelp til å lære norsk og søke jobber hos Caritas, sier han.

Next article