Tenk deg en skikkelig pelsgris. Ikke noen svinepels, og ikke noe villsvin, men en snill gris med tjukk pels og kjøtt med en helt unik smak. Det er ullgris.
Ullgrisen er en sterk, sunn og frisk gris, som har alle sine
naturlige instinkter i behold. Derfor passer den så godt inn i et
økologisk kretsløp – også her i Norge.
Frigris
Hos Norsk Ullgris får dyrene springe omkring, leke og hvile, gå seg en tur i skogen, bli klødd og kost med av eieren. De går fritt ut og inn, føder lett og får amme ungene sine så lenge de selv vil. Hele året har de tilgang til store, solrike utearealer, en blanding av skog, jorder og bløte myrhull hvor de kan bade og gjørme seg til når de vil. Visste du forresten at gjørme både er kjølekrem og solkrem for griser?
Individer i flokk
– Husdyras ve og vel er det vi setter aller fremst hos oss, forteller bonde Petter Simonsen.
– Vi bruker mest mulig tid sammen med dyrene. Vi kjenner og ser hvert enkelt individ. Ullgrisene har flokkinstinktene på plass, og de forsvarer territoriet sitt.
Hos Norsk Ullgris dyrker de mest mulig av dyrefôret selv. Grisene stortrives på urte- og blomsterrike beiter om sommeren og fôres med gårdens eget økologiske urkorn og gras.
Økologisk kretsløp
– Importert soya er helt uaktuelt, understreker bonden.
– I vår produksjon legger vi opp drifta slik at vi i størst mulig grad klarer oss selv, med kretsløpet på gården. Det er et viktig økologisk prinsipp.
Grisene inngår i det naturlige kretsløpet i en aktiv symbiose med kornproduksjonen. Når urkornet er tresket, slipper bonden grisene på jordet, der de beiter i underkulturen. Om våren luker de vekk alle typer av ugras, de gjødsler og jobber med jorda.
Unikt kjøtt
Kjøttet av økologisk ullgris er annerledes og unikt. Det er rødere i fargen enn annet svinekjøtt og meget godt marmorert.
– Målet vårt er å produsere de best mulige produktene som gir en unik spise- og smaksopplevelse. Vårt motto er: Topp matkvalitet på dyras og naturens premisser.
Norsk Ullgris DA eies av Anne-Lise Wiik Sørensen, Jon Sørensen og Jon André Sørensen på Nordre Ilen gård i Askim og Petter Simonsen på Østre Pavestad gård i Aurskog Høland.
Av Marit Grinaker Wright
