Søppel er et stort, globalt problem som må løses om vi skal oppnå bærekraftsmålene. Globalt kvitter vi oss med to milliarder tonn avfall årlig, men bare ni prosent blir resirkulert.
Det er estimert at mengden avfall kan øke med inntil 70 prosent innen 2050 hvis ikke noe gjøres, og det norske teknologiselskapet WasteIQ mener digitalisering av avfallsstrømmene må til hvis vi skal bli kvitt søppelberget.
– Digitalisering er nøkkelen hvis vi skal få bukt med avfallet og hente ut ressurser som i dag sløses bort. Med teknologien til Waste IQ kan vi spore hva som blir kastet hvor og når. Når vi har denne innsikten, kan vi for eksempel utvikle insentivsystemer for å redusere restavfall og øke utsorteringen, sier daglig leder i WasteIQ, Tore Totland.
Må være i forkant
Ifølge Totland handler det om å ligge i forkant i stedet for å rydde opp i etterkant.
– Årsaken til at søppelproblemet har blitt så stort, er at vi ikke har noe system som effektivt fanger opp hva som faktisk blir kastet. Da ender mye som restavfall i stedet for å bli nyttiggjort, sier han.
Når ulike typer avfall først er blandet sammen, er det nemlig vanskelig å hente ut ressursene – derfor er det så viktig å sortere.
Dataene som samles inn med WasteIQ gir verdifull innsikt som kan brukes både oppstrøms og nedstrøms. Implementeringen av løsningen på et stort kjøpesenter i Bergen har blant annet ført til bevisstgjøring av påvirkningskraften man har som innkjøper. Det viste seg at en kleskjede hadde kleshengere i plast som måtte behandles som farlig avfall. Det ble både dyrt og miljømessig ugunstig for butikken, som dermed tok grep og kjøpte inn resirkulerbare kleshengere.
Vil gjøre «det rette»
Ved å bevisstgjøre både profesjonelle og forbrukere kan man bidra til at færre velger å bruke produkter som er skadelig for miljøet.
– Brukerne ønsker kunnskap om hva som kan gjenbrukes eller gjenvinnes, og i tillegg motiveres de av den økonomiske gevinsten de får ved å sortere riktig. Folk ønsker å gjøre det rette bare de får muligheten til det, sier han.
Umiddelbar gevinst
I Bergen håndteres hele byens avfall med WasteIQ. Ved å innføre deres «pay-as-you-throw»-løsning, ble det rimeligere for byens innbyggere å kvitte seg med sortert avfall enn restavfall. Dermed klarte Bergen å redusere restavfallet med ni prosent, nærmest over natten. Samtidig økte sorteringsgraden betraktelig. Dette har satt byen på verdenskartet når det gjelder avfallshåndtering.
Teknologien til WasteIQ gir raske resultater både for avfallsselskaper, borettslag og næringsbygg som for eksempel kjøpesentre og hoteller.
– De fleste kunder opplever en umiddelbar effekt ved å ta i bruk vår programvare. I snitt opplever vi en reduksjon i restavfall på rundt ti prosent, og 30 prosent økning i utsorteringsgraden. Disse tallene fortsetter bare å øke med bruken av systemet, sier han.
Nye verdikjeder
Når mengden restavfall reduseres, øker mengden avfall som kan utnyttes som ressurser. Avfallet blir dermed del av en ny verdikjede. Da unngår vi utslipp i forbindelse med at avfallet brennes, samtidig som man unngår å hente ut nye ressurser fra naturen.
– Det mest gunstige er at man definerer hva som ikke egentlig er avfall allerede før det blir avfall. Man vet for eksempel at kaffegrut kan nyttiggjøres i jordsmonnet ved dyrking, så det kan være gunstig å legge til rette for at disse ressursene utnyttes, sier Totland.
I dag kan WasteIQ opprette datastrømmer for hvilken som helst avfallstype, og dermed muliggjøre videresalg av ressurser som per i dag går tapt. Slik ser selskapet for seg at de skal bygge grunnmuren for sirkulære verdikjeder i stor skala.
Enkel digitalisering av avfall
Totland tror mange aktører opplever den digitale reisen som ganske uhåndgripelig, men med WasteIQ kommer man enkelt i gang med digitalisering og datainnhenting fra avfallshåndteringen.
– Det er ikke nødvendig å kjøpe nye, fordyrende systemer. Alle typer aktører kan komme i gang i dag uavhengig av digitaliseringsgrad og tilgjengelig utstyr. Vår tilnærming er at sirkularitet er et lagspill. Da er første bud at det må være lav terskel for å ta i bruk løsningen vår, forklarer Totland.
Tekst: Katrine Andreassen, [email protected]