Ved Havforskningsinstituttet forsker de på effekten av å benytte insektslarver som fôr i fiskeoppdrett. De er også opptatt av informasjon til barn og unge om bærekraftighet og sirkularitet i matproduksjon.
Det er en kjensgjerning at oppdrettsnæringen har en utfordring i å finne nye proteinkilder som fôr til fisken. I dag brukes gjerne soya som proteinkilde i fôret. Etterspørselen etter soya til fôr er en medvirkende faktor til at regnskog, gressområder og savanner blir omdannet til soyaplantasjer, noe som igjen har store negative konsekvenser for økosystemet, menneskene som bor i skogområdene og for klimautslipp. Å finne gode alternativer til soya er en av årsakene til at forskere ved Havforskningsinstituttet arbeider med å finne frem til andre proteinkilder som kan egne seg som fiskefôr.
– Vi jobber på flere plan, sier Nina Liland som forsker på fôr og ernæring ved Havforskningsinstituttet.
– Et område er å se på bruken av lokale fôrkilder, for eksempel ved å dyrke blåskjell i nærheten av oppdrettsanleggene eller ved å utnytte tang og tareprodukter. Men vi holder også på med et prosjekt der vi ser på hvordan vi kan benytte insekter som fôr til laks, forteller hun.
Hvordan påvirker fôret laksen?
Insektprosjektet som Havforskningsinstituttet er en del av, har fått navnet Susinchain og er finansiert gjennom EU’s Horizon 2020 satsning. Formålet er å lære mer om hvordan insekter kan brukes som fôr og menneskemat og fjerne barrierer som hindrer vekst i insektindustrien. Til dyre- og laksefôr brukes svart soldatflue, som allerede dyrkes i stor skala. Insektene høstes mens de fortsatt er larver. Da er de myke, inneholder mye protein, og kan enkelt omdannes til et proteinrikt larvemel.
– Fluene legger masse egg, og når de klekkes må de ha tilgang til mat. For at produksjonen skal bli bærekraftig er det viktig at maten de får er en restfraksjon, som ellers ville blitt kastet. Dersom man benytter noe som kunne blitt brukt direkte i dyrefôr eller menneskemat, mister en mye av miljøgevinsten. For at prosessen skal bli sirkulær må man bruke et restavfall, fortsetter Liland.
God fiskehelse
Havforskningsinstituttet er ikke involvert i selve produksjonsprosessen av larvemelet. Det produseres i industriell skala i Europa. Rollen til Havforskningsinstituttet er derimot å finne ut av hvordan insektfôret påvirker laksen:
– Vi kontrollerer at fisken opprettholder god helse og at det ikke oppstår problemer eller komplikasjoner som følge av å bruke larver som fôr. Laksens helse og velferd er aller viktigst, derfor må ikke fôret gå på bekostning av fiskehelsen. Laksen må være frisk og rask, og sunn å spise for oss, sier hun.
De foreløpige resultatene virker lovende, og i fremtiden kan man kanskje tenke seg at insektslarver dyrkes lokalt, med for eksempel tang og tare som innsatsfaktor.
Prosjekter rettet mot ungdom
Havforskningsinstituttet leder også prosjektet Larvelæring i regi av Forskningsrådet, der de skal promotere insekter som en del av en sirkulær matproduksjon. Hovedmålgruppen er barn og unge.
– Derfor er vi i ferd med å lage et opplegg for ungdomsskolen der elevene skal lære om sirkulær matproduksjon og tankegang ved å benytte insekter som et eksempel. I første omgang kan skolene få tilsendt materiell som blant annet inneholder tørkede larver som klassene kan smake på og eksperimentere på å bruke i matlaging. Basert på resultatene skal vi videreutvikle ideen, slik at det blir et digitalt opplæringstilbud som alle kan benytte.
– Vi fokuserer på barn og unge, siden de er mer åpne for å prøve nye ting enn vi voksne. Dessuten er det viktig å plante noen nye ideer hos ungdommen, for det er de som er fremtidens bønder, beslutningstagere og forbrukere, avslutter Liland.
Vil du vite mer om prosjektet? Følg forsker Nina Liland på instagram: @forskernina og @larvelaering eller ta kontakt på: [email protected]
Tekst: Tom Backe, [email protected]