Det er stor mangel på fagfolk i Norge, og spesielt på kvinner. Det er det ingen grunn til. For hvordan er det egentlig å være kvinner i mannsdominerende yrker?
– Det jeg liker best ved dette yrket, er at ingen dag er lik, sier
Karoline Fjeld. Etter to på videregående, og to år som lærling i
Baneservice, er hun nå i innspurten og får fagbrev som signalmontør til
våren.
Som signalmontør, jobber Karoline med signalanleggene til togene, både vedlikehold på eldre anlegg og nybygg.
– Vi jobber litt inne på verkstedet, men stort sett jobber vi ute i signalanleggene, langs jernbanen, sier Karoline.
Eneste jenta, null problem
Karoline er den eneste jenta på sin arbeidsplass. Det har aldri vært noe problem. Det er mye fysisk arbeid, men Karoline understreker at det ikke er noe krav om at man må være spesielt sterk for å utføre jobben.
– Vi er alltid flere som jobber sammen. Og det er aldri noe problem å spørre om hjelp hvis man ikke klarer å løfte noe eller ikke rekker opp til øverste hylle. I denne jobben kan jenter utføre akkurat de samme oppgavene som guttene, sier Karoline, som oppfordrer flere jenter til å gå yrkesfag.
– Har man interessen, bør man prøve. Man får en variert og aktiv hverdag med gode kollegaer, sier hun.
Yrkesfag framfor allmenn
Selv har hun aldri vært fristet til å gå allmennfag eller velge en lengre utdannelse.
– Jeg visste allerede på ungdomsskolen at jeg ville jobbe i stedet for å gå mange år på skolen. Og så var jeg ofte med pappa på jobb da jeg var yngre. Han jobber som elektriker i Sporveiene. Det syns jeg virket veldig spennende, sier Karoline.
Og skulle hun ønske å ta mer utdannelse senere, ligger alle muligheter åpne for det.
– Men jeg har ingen planer om det. Jeg har allerede fått bekreftet at jeg får fast jobb som signalmontør i Baneservice når fagbrevet er i boks. Det er akkurat det jeg ønsket, sier Karoline.
Blandet miljø
Ingvild Storås er administrerende direktør i Baneservice og sjefen til Karoline. Selv om Ingvild ikke tok yrkesfag selv, oppfordrer hun unge og spesielt jenter til å velge yrkesfag, gjerne innen bygg, anlegg og elektro.
– Det er flott å lære et fag fra bunnen. Tidligere var denne typen jobber mer fysisk krevende, men i dag er det ingen grunn for at disse jobbene ikke passer like godt for jenter som for gutter. Bransjen vil også tjene på å få inn flere kvinner. Det er en fordel på enhver arbeidsplass med et blandet miljø. Og sluttbrukeren er like mye kvinner som menn. Vi trenger begge kjønn, slår hun fast.
Kvinner i mannsdominerende yrker
Ingvild har aldri opplevd det som problematisk å være kvinne i et mannsdominert yrke.
– Man blir mer synlig som kvinne, både på godt og på vondt, men jeg har aldri opplevd det som noe problem, sier Ingvild.
Ingvild vokste opp i et hjem der det ikke ble snakket om hva gutter og jenter kunne, eller ikke kunne gjøre. Hun tror det er en av grunnene til at hun valgte byggebransjen.
– Det var aldri noen forventning om at jeg skulle inn i et typisk kvinneyrke. Jeg likte realfag og etter videregående falt valget på utdannelse som sivilingeniør ved NTH. Det var egentlig ikke veldig planlagt og gjennomtenkt, og litt tilfeldig at det ble anleggsfag. Men jeg har aldri angret, sier hun.
Bare gjør det
På spørsmål om hun har noen tips til unge jenter som vurderer å gå inn i elektriker- eller byggebransjen, kommer svaret kontant:
– Bare gjør det. Du blir en del av et realt og ujålete miljø. De som jobber her er hel ved, de er stolte og flinke folk. Du får være med og bygge fremtiden, sier Ingvild og legger til at man har alle muligheter dersom man velger yrkesfag.
– Har man et fagbrev i bunnen, kan man jobbe med faget eller man kan bygge på med videre utdannelse, for eksempel til ingeniør. Man kan jobbe lokalt, men man kan også bli med på store prosjekter både innenlands og utenlands. Jeg vil til og med påstå at mange av de flinkeste ingeniørene har gått fagveien, sier Ingvild.
Fakta
I videregående opplæring er det 180 yrkesfag å velge i. De er fordelt på åtte yrkesfaglige utdanningsprogram:
- Bygg- og anleggsteknikk
- Design og håndverk / Medieproduksjon
- Elektrofag
- Helse- og oppvekstfag
- Naturbruk
- Restaurant- og matfag
- Service og samferdsel
- Teknikk og industriell produksjon
Det er mange muligheter for å ta videre utdanning for de som velger yrkesfag.
- Man kan ta videre utdanning på fagskole.
- Man kan ta påbygging til generell studiekompetanse.
- Man kan ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet.
- Man kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien. Y-veien står for «yrkesveien» og er beregnet på de som har relevant yrkeskompetanse men som ikke har generell studiekompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.
Kilder: yrkesfag.no og vilbli.no
Av Marte Frimand