Home » Kvinner i STEM » Jenter og teknologi bryter barrierer og synliggjør veien til teknologi
Sponset

Uansett hva du velger å utdanne deg som innenfor teknologi vil det være en relevant utdanning for fremtiden.   

Det nasjonale rekrutteringsprosjektet «Jenter og teknologi» jobber for å øke andelen kvinner innenfor teknologi. Med både fysiske og digitale arrangement for jenter mellom 13 og 19 år møter vi omtrent 15 000 ungdommer hvert år.  

Prosjektet har siden 2016 blitt driftet av Næringslivets hovedorganisasjon, og er fullfinansiert av Bufdir via Kultur- og Likestillingsdepartementet.  

Prosjektet har flere samarbeidspartnere, og jobber tett med et nettverk av fagskoler, høyskoler og universitet. 

Jenter og teknologi bruker rollemodeller for å vise de ulike mulighetene både utdannings- og yrkesmessig innenfor teknologi. Hvert år rekrutterer vi omtrent ti nye rollemodeller, som lager foredrag for elevene som besøker våre arrangement. Rollemodellene studerer eller jobber selv innenfor teknologi, og vi tar for oss konkrete tema som fag, lønn, arbeidsliv, arbeidsmiljø, videreutdanning, utdanningsvalg generelt, retningsendring og ikke minst personlige historier som forteller de unge at mulighetene er mange, og at det ikke er farlig å forsøke noe nytt, eller endre valg man har tatt.  

Når vi er ute på turné benytter vi rollemodeller med lokal tilknytning, dette vet vi at gir god effekt blant lokal ungdom , som kanskje ikke hadde informasjon om mulighetene i sin region fra før.  

Vi vet blant annet via forskning at unge gjerne velger likt som foreldre, og dersom man ikke har teknologer i familien er det stor sannynlighet for at teknologi ikke blir et naturlig valg.  

Hva 
Nasjonalt rekrutteringsprosjekt  

Hjemmeside
jenterogteknologi.com

Hvorfor 
Et kjønnsdelt arbeidsmarked er en sammensatt ufordring, det kombinert med kompetansemangel innen IKT, teknologi og flere industribransjer gjør det svært viktig å fokusere på å øke andelen søkere, med spesielt fokus på kvinnelige søkere.  

Samarbeidspartnere 
Driftes av NHO 

Samarbeider med: 
NITO  
NSR (Norsk senter for realfagsrekruttering)  
Norsk Industri  
Abelia  

Hovedaktivteter/aktuelle med:
Norgesturné til 20 norske byer i oktober og november. 
Bedriftsbesøk i hele Norge i oktober og november.  
Digitale livesendinger for ungdomsskoleelever og VGS-elever (september og februar).  
Inspirasjonsdager “Jenter og teknologi” ved mange av landets fagskoler, høyskoler og unviersitet (15 februar 2023). 
Informasjonskampanjer som synliggjør muligheter og veien til teknologi.  

Derfor valgte Kaja å jobbe som Platform Engineer

En av våre rollemodeller er Kaja Hannestad.  Kaja er utdannet dataingeniør og jobber som Platform Engineer i Vipps.  

Hva gjør en platform engineer?  
– Det er i utgangspunktet abstrakt, men det handler om å vedlikeholde og oppdatere infrastruktur i skyen. For å si det på en enklere måte, så sørger vi for å holde VIPPS i funksjon, sier Kaja Hannestad. 

– De fleste som jobber med IT er problemløsere, vi er intet unntak. Vi tilrettelegger for utviklerne i Vipps som programmerer sine applikasjoner, og vi igjen tilrettelegger for at kommer ut slik det er tenkt/planlagt. 

Kaja Hannestad

28 år, bor i Oslo. Fra Hamar.

En lite kjent vei  

Hva fikk deg til å velge elektro 1? 
– Jeg visste ikke hva jeg ville jobbe med, og søkte først på medier og kommunikasjon.  Jeg var glad i å ta bilder, og ville bli fotograf, men etter hvert oppdaget jeg at det jeg var mest opptatt av var hvordan kameraet faktisk fungerte.   

– Jeg var inne på tanken om mange andre muligheter underveis i VGS. Som for eksempel flyfag og romteknologi, men elimineringsmetoden førte til at jeg endte opp med data.  

– Etter jeg hadde tatt fagbrev ønsket jeg å ha høyere utdanning fremfor å få meg fast jobb umiddelbart, og valget falt da naturlig på NTNU i Gjøvik, siden jeg ikke hadde studiekompetanse, men kunne komme inn her med fagbrev via y-veien. Her utdannet jeg meg som dataingeniør.   

I løpet av bachelorutdanningen hadde jeg utveksling ved California State University Monterey Bay (CSUMB) i et semester. I tillegg jobbet jeg et år ved CERN i Sveits. Året i Sveits førte til at bachelorutdanningen tok fire år i stedet for tre, fordi det da kommer i tillegg til alle fagene jeg måtte ha. 

Da jeg valgte hadde jeg vært mye inne på vilbli.no. Jeg ville jo gjøre noe praktisk, selv om jeg gjorde det veldig bra på skolen. En ting er å lese om ting, men det fine med å gå yrkesfag er at man får testet ut teorien, og lærer litt mer med hendene.  

Kajsas utdanning

VG 1 Elektro (heter nå Elektro og datateknologi).  
VG 2 Data og elektronikk (heter nå Elektro og datateknologi).  
VG 3 Dataelektroniker på Hamar Katedralskole.

Deretter tok hun fagbrev som dataelektroniker i en bedrift på Hamar.  

Etter fagbrevet var i boks var Kaja fortsatt opptatt av å lære og utvikle seg, og søkte seg til NTNU Gjørvik, der hun via Y-veien tok bachelor for å bli dataingeniør. 

Y-veien er kort for yrkesfaglig vei – og opptak til studier via y-veien krever enten: 
Fagbrev  
Svennebrev 
Yrkeskompetanse fra VGS  

«Du er for smart for yrkesfag» 

– Jeg hadde ganske gode karakterer, og det var nok en forventning om at jeg skulle velge noe akademisk. Selv har jeg alltid likt ny teknologi, og testet hele tiden hjemmeteknologi som Ipod og forskjellige kamera.  

 – Jeg hadde ikke noe særlig erfaring med programmering eller utvikling da jeg startet, men en slags interesse for teknologi hadde jeg. Man går jo på skole for å lære, ikke for å være utlært. Det var ikke krav om forkunnskap for programmering eller andre datatekniske ting.   

– Da jeg begynte ved høyere utdanning følte jeg mye uttak og kunnskap fra tiden med yrkesfag, jeg hadde rett og slett flere knagger å henge det på og kunne bruke det,  

– Etter første året på elektro, brukte jeg igjen elimineringsmetoden, jeg søkte blant annet på flyfag, og vurderte det, men etter litt mer tanke så valgte jeg heller noe jeg kunne ha mer fleksibelt.  

– De aller fleste i klassen var gamere, men jeg har aldri vært interessert i gaming, så jeg hadde kanskje ikke samme forkunnskap, men det gjorde ingenting, undervisninga tar høyde for at man starter på likt, og jeg gjorde det minst like bra. Jeg har alltid vært sånn, når jeg skal gjøre noe så gjør jeg det 100%.  

– Det er noen ganger også litt gøy at når man kanskje opplever litt lavere forventninger til deg som jente også bare nailer du det.  

Vi er forskjellige, og jeg tror vi finner de beste løsningene ved å jobbe sammen.

Kaja Hannestad

Fattet interesse for nettverk  

Alle har et forhold til nettverk, men veldig få vet hvordan det faktisk fungerer, det oppleves litt abstrakt, men det er mye fysisk som må være på plass for at det skal funhgere.  

– Da jeg skulle velge, vurderte jeg igjen andre ting, som for eksempel romteknologi på Andøya. Jeg valgte å gå i samme spor som jeg hadde startet med, og har aldri angret på det.  

Det har gått fire år siden Kaja ble ferdig med studiene og året i CERN. Nå jobber hun i VIPPS og trives veldig godt.  

Hva liker du best med jobben din? 
– Friheten til å kunne fokusere på å jobbe med det jeg synes er morsomt! Vi får jobbe i team med mange forskjellige folk med ulike utdanninger. I mitt team “Cloud Platform” er det for eksempel en del utviklere og folk som jobber med developer experience.  

– Jeg har en fleksibel hverdag, og litt av grunnen til det tror jeg er utdanningen jeg har valgt, avslutter Kaja. 

FAKTA

Rapport 2019:6 Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg En kunnskapsoppsummering (BUFDIR) 

«Bare 15 prosent av norske arbeidstakere jobber i yrker med mellom 40 og 60 prosent av begge kjønn.1 Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet forklarer nesten halvparten av forskjellene i lønn og er også tett knyttet til arbeidstid, arbeidsbetingelser og karriereutvikling. En betydelig del av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet skyldes at ungdom velger kjønnsdelt når de velger utdanning»  

Mer info om teknologiutdanninger finner du her:
hvatrengernorge.noNHOs kompetansebarometer 2021
utdanning.noSlik får du yrkeskompetanse
vilbli.no
nito.no
velgriktig.no
rollemodell.no
jenterogteknologi.comJenter og teknologi-dagene

Neste artikkel