Ligger nøkkelen til likestilling i lønnsomhetsaspektet? Med den vinklingen fortelles utvilsomt en bedre historie.
Lønnsomhetsaspektet appeller mer enn rettferdighetsdiskusjoner. Men det er også tydelige koblinger mellom likestilte arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø. Da handler plutselig likestilling om penger og helse. Likevel er det fortsatt en historie om konservative strukturer.
Likestilling krever ulikt fokus
Ofte handler likestillingsarbeid på arbeidsplassen om å tilstrebe kjønnsbalanse og likelønn. Arbeidet starter med å bestemme seg for hva som skal måles, og hvorfor. Men på tross av mange spennende initiativer og god vilje der ute går det altfor trått.
Utfordringen er at et slikt fokus ikke nødvendigvis fører til at strukturene endres med en jevnere fordeling av kvinner og menn. Eller sagt på en annen måte: Behandler vi symptomene og ikke sykdommen?
Prisen på et ulikestilt arbeidsliv
Mange diskuterer nå om nøkkelen er å relatere likestillingsspørsmålet til lønnsomhet. Forskning viser at likestilte selskaper har bedre lønnsomhet. Skeptikere på sin side sår tvil om årsakssammenhengen. Men hva er det egentlig som sier at det er mer lønnsomt med «ulikestilling»?
En side av saken handler om digitaliseringen. Den er en sterk vekstkraft i mange bransjer. Samtidig vet vi at det er mange selskaper som sliter med å få tak i IT-eksperter. Det koster selskaper mye penger å måtte si nei til oppdrag fordi de mangler ansatte med riktig kompetanse. Skjevfordelingen for enkelte bransjer begynner som kjent allerede i utdanningssystemet og forplanter seg oppover i arbeidslivet.
I et slikt lys er det tydelig at mange bransjer ikke har råd til å kun tiltrekke seg ett av kjønnene. Det er også kostbart for de bransjene som lykkes med rekruttering, men mislykkes med å utvikle og beholde begge kjønn. Plutselig ser vi prisen på et «ulikestilt»-arbeidsliv.
«Like mange» er ikke likestilt
En annen side av saken handler om kjønnsbalanserte bransjer. I finansnæringen jobber det omtrent like mange kvinner som menn. Men på toppen ser det annerledes ut – blant direktør og banksjefer er kvinneandelen under en tredjedel. Selv om kvinner er etterspurt og får muligheter, så faller de fra i toppstillingene og de best betalte jobbene. Mange kvinner kan, og vil, ha en finanskarriere. Men i kampen om toppstillinger handler det om hvem som har betingelser til å delta i konkurransen om kunder og porteføljer. Her taper kvinnene, viser forskning.* Den aller største utfordringen handler om strukturer som fører til at kvinner og menn jobber i ulike stillinger og i ulike forretningsområder i finansnæringen. Det gir store utslag når man ser til likelønn, og er et godt eksempel på at strukturer nødvendigvis ikke endres med en jevn fordeling av kvinner og menn i en bransje.
Når alle tenker likt er det ingen som tenker?
Med en slik struktur vil prisen på «ulikestilling» være at enkelte næringer risikerer å ikke få de beste – men de som er villige til å ofre andre livsområder for jobben. Prisen knytter seg også til risikoen for å ikke speile markedet man operer i, og dermed nye forretningsmuligheter. For bransjer som kun rekrutterer fra halve befolkningen handler kostanden av «ulikestilling» om at mangel på kloke hoder truer fortsatt vekst.
Henry Kissinger skal ha sagt at «…en leders oppgave er å ta folk fra der de er til der de aldri har vært». Vinneren er den som tørr å utfordre det etablerte og redesigne strukturene som skaper hindring. Det er ingen enkel oppgave å tilnærme seg verdien av mangfold i roller som tradisjonelt sett har vært fylt av en nokså homogen gruppe. Nøkkelen ligger i fortellingene og i å endre måten enkelte stillinger er organisert på: Sette team foran individuell konkurranse med felles mål og modig lederskap. Og om å se verdien av å tenke ulikt. Det er naturlig nok mange motforestillinger. Det er vondt å omdefinere seg selv.
Kanskje blir det befriende for noen at flere kvinner kommer inn i deres arbeidsverden og endrer betingelsene? Likestilling kan vise seg å være en god investering i både folk, helse og penger.
*Hentet fra prosjektet Kvinner i finans: Kan ikke, vil ikke, eller får ikke? Av CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning. Oppdragsgiver: Finansforbundet
Av Nanna M. Ringstad, Spesialrådgiver næringspolitikk og samfunnsansvar, Finansforbundet