Home » Kunstig intelligens » Norsk visjon og kompetanse viktig for utvikling av satellitt-tjenester
Sponset

Jordobservasjonsprogrammet Copernicus er en omfattende satsing på å øke forståelsen av naturen, klimaforandringer og miljøet vårt. Flinke fagfolk og reelle behov for satellittdata bidrar til at nytten av bilder og data fra programmet er større i Norge enn andre europeiske land, hevder Norsk Romsenter.

– Nytteverdien er spesielt knyttet til kartlegging og overvåking av nordområdene, og norsk hav, land og atmosfære, sier seniorrådgiver for jordobservasjon ved Norsk Romsenter, Dag Anders Moldestad.

Dette berører miljø- og ressursforvaltning, infrastruktur, klima, forskning, maritim sikkerhet og nasjonal beredskap.

– Femten prosent av det europeiske hav- og landarealet tilhører Norge. Dette overvåkes mest kostnadseffektivt fra satellitt, sier han, og viser til at landet har vært en pioner innen utvikling av småsatellitter for skipsdeteksjon og utvikling av maritime tjenester.

avatar

Dag Anders Moldestad

Seniorrådgiver for jordobservasjon ved Norsk Romsenter

Stor nytteverdi

– Europa har i dag verdens beste jordobservasjonsprogram, sier Moldestad, og understreker at det er svært viktig for Norge å bli med videre når neste periode i programmet starter i 2021.

En lang rekke forvaltningsaktører er godt i gang med å innarbeide Copernicus-data i sine nasjonale tjenester og det er bred enighet om at bruk av jordobservasjonsdata er nyttig i forvaltningen.

Fremtidsrettet løsninger

Norge har de siste 30 årene utviklet satellittbaserte operasjonelle tjenester i tett dialog mellom brukerne og satellittkompetansemiljøene.

– Norge er et lite land der det er kort avstand mellom ulike miljøer, og stor vilje til samarbeid for å få til gode løsninger.

Også industrielt er Copernicus-programmet viktig for Norge.

– Vi har hentet hjem 170 millioner euro i kontrakter for bygging av deler til satellitter og operasjon av bakkestasjoner og tjenester, opplyser Moldestad.

Et eksempel er bakkestasjonen på Svalbard, der det lastes ned mest satellittdata i verden. Det skyldes at øygruppen ligger så langt nord at man kan laste ned data fra polarbanesatellittene ved hvert omløp.

Hva kan andre land i Europa lære av Norge?

 – Vi har bygget kompetanse og tjenester basert på satellittdata i mer enn 30 år. Det er lenger enn de fleste andre land i Europa, og derfor har vi mye å bidra med i europeisk samarbeid.

Big Data

Det ligger store muligheter i den eksplosive veksten i mengden jordobservasjonsdata fra Copernicus.

– Daglig lastes det ned 20 terabyte med satellittdata, og det produseres over 20 millioner satellittdataprodukter i måneden. Vi snakker om en dobling av mengden dataprodukter bare det siste året, sier Moldestad.

– Derfor trenger vi et tettere samarbeid mellom dem som har kompetanse innen IT, Big Data og kunstig intelligens, og oss som bidrar med data og har kompetanse på jordobservasjon, forklarer han.

Hva er potensialet for økt utnyttelse av datasettene ved bruk av kunstig intelligens?

– Vi ser for eksempel for oss at satellittbaserte tjenester kan tas i bruk som beslutningsstøtte i sanntid ved flom, snøskred eller i andre krisesituasjoner, sier Moldestad og understreker at da må tiden det tar fra nedlasting av data til ferdig tjeneste og automatisert beslutningsstøtte bli kortere enn i dag.

– Til det trenger vi maskinlæring, big data analyse, kunstig intelligens og automatisering.

I vekst

Det er ventet 14 prosent årlig vekst i bruk av satellittdata fram mot 2023.

– Det ligger et stort potensial i bruk av Copernicusdata for SMB’er og startups. Vi har hatt et godt samarbeid med Innovasjon Norge om dette. Det ønsker vi å fortsette med. 

Norsk Romsenter har i tillegg startet et samarbeid med Handelshøyskolen BI i Oslo om bruk av satellittdata i deres masterstudie innen Business Analytics. BI-studentene skal se på kobling av data om nedsynking, snøskred og flom opp mot forsikringsselskapenes naturskadedatabaser.

– Dette viser at satellittdata har mange flere bruksområder enn man tradisjonelt har sett for seg. Det gjelder bare å koble de riktige hodene med de nyttige datasettene, avslutter han.

Av: Julie Malvik, [email protected]

Nesta artikkel