Denne teksten om kunstig intelligens i arbeidslivet, kunne vært skrevet og illustrert ved hjelp av generativ kunstig intelligens. Den kan drøfte fordeler og ulemper, muligheter og utfordringer. Er det rart vi er bekymret?
Siden ChatGPT ble lansert i november i fjor, har mediene vært fulle av saker som er egnet til å skremme og bekymre den mest sindige kontormedarbeider. Der tidligere industrielle revolusjoner har utfordret lønnsomhet og sysselsetting i produksjonsbedrifter, er det nå akademikere og høyt utdannede som ser at maskinene kan løse mange av deres arbeidsoppgaver.
Den nye generasjonen kunstig intelligens kan skape tekst og bilder ut fra mer eller mindre spesifikke forespørsler. Grunnmodellene er trent på enorme mengder data – for eksempel nærmest all tekst eller alle bilder på internett. Resultatet er at AI-modellen har blitt svært god til å gjette hvilket ord som skal følge etter det neste. Jo mer spesifikk du har vært, jo bedre treffer produktet. Det fremstår som maskinen tenker for deg, men i praksis gjetter den basert på all teksten eller alle bildene den har sett før.
Jo Eikeland Roald
Leder for teknologipolitikk i Abelia
Mennesker må fortsatt vurdere
Når sluttproduktet blir så godt at det kan brukes som en kronikk, en eksamensbesvarelse eller holde en presentasjon, er det mange av dagens arbeids – og læringsprosesser – som synes overflødige. Men som ved alle tidligere industrielle og teknologiske revolusjoner, er det fortsatt mennesker som må kunne vurdere og stå inne for det som produseres. De jobbene som blir fjernet av generativ AI, vil veies opp av nye eller endrede.
For en liten, åpen økonomi som Norge, med store økonomiske ressurser, men få mennesker, er produktivitetsfremmende teknologiske fremskritt et gode. Dersom vi anvender teknologien på en smart måte, kan vi bruke den til å imøtegå noen av vår tids største utfordringer: klimakrisen, bemanningskrisen i helsetjenesten, kompetansegapet innen IKT, økende cybertrusler. Vi ser det allerede i norske tech-bedrifter som benytter AI i alt fra overvåkning av kraftlinjer, optimalisering av telenett, automatisering av offentlig saksbehandling og som beslutningsstøtte i helsesektoren.
Bruken må reguleres
Men vi skal på ingen måte være blind for konsekvensene. Bruken av kunstig intelligens må reguleres, være underlagt demokratisk kontroll, og ivareta både menneskerettigheter og personvern. EU har hatt regulering av AI på agendaen lenge, og tråkker løype for resten av verden med sin lovgivning på området. Reguleringer skal være teknologinøytrale, prinsipielle og varige – men de må også være fleksible nok til å invitere til innovasjon og utprøving, samtidig som de må kunne endres når vi lærer mer.
Som arbeidsgiverorganisasjon, er vi i Abelia opptatt av at bedriftene også i dette teknologiskiftet evner å gripe mulighetene og iverksette de endringene som trengs. Innovasjonsmusklene er like viktige i morgen som de har vært til nå – også i møte med det som er nytt og ukjent.
Tekst: Jo Eikeland Roald